– Redningstjenesten må evaluere og lære mer

– Redningstjenesten tar beslutninger som kan bestemme om mennesker overlever eller ikke. Det er stort rom for forbedring. Vi lærer og evaluerer for lite, vi utvikler oss for sakte og vi bruker for lite ny teknologi. Vi kan bli bedre, mener Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen.

Har redningstjenesten god nok kvalitet? Det var et av spørsmålene Halvorsen stilte publikum i salen under Redningskonferansen som ble arrangert på Gardermoen onsdag 4. september.

– Jeg håper ikke dere svarer ja. Vi er erfaringsbaserte, og redningstjenesten utvikler seg ut fra det som skjedde ved forrige hendelse. Det er mange blindsoner, så vi er avhengig av å sette kvalitet i redningstjenesten inn i et nytt system. Vi må jobbe med tilbakemeldinger og læring på tvers på helt nye måter. Vi får stadig mer kunnskap om hvordan vi kan bli enda bedre. Vi har en lang vei å gå for opp å få den kvaliteten vi vil ha, mener Halvorsen.

Men han skrøt også av redningstjenesten og utviklingen som har skjedd de siste 20 årene.

– Hvordan var deres organisasjon for 20 år siden? Hvordan så kjøretøyene, sambandslinjene og kursvirksomheten ut? Jeg våger å påstå at vi har aldri vært bedre skodd enn i dag. Vi har bedre kompetanse, mer ressurser, bedre utstyr og samhandler bedre. Vi var bra før, men vi er bedre nå. Vi må være stolte av det vi får til, sa Halvorsen.

Ressursene må brukes bedre

Klima, demografi, teknologi og sikkerhetspolitiske situasjoner påvirker redningstjenesten. Totalberedskapskommisjonen tar opp alle disse faktorene. Halvorsen mener vi har brukt for liten tid til å tenke på hvordan demografiske endringer kommer til å treffe oss. Den lokale sårbarheten øker med aldrende befolkning, fraflytting og et helsevesen som vil ha folk hjemme mye lenger, selv om de er veldig syke. Vi må tenke mer på disse utfordringene, sa Halvorsen.

– Ny teknologi gir oss så mye mer kunnskap om hver hendelse. Når vi mobiliserer under er redningsaksjon er 70-80 prosent av ressursbruken overflødig. Av alle ressursene vi sender på en trafikkulykke er det bare noen få hender som tar i en pasient eller gjør noe teknisk. Med videoutstyr og droner får vi mer informasjon om hendelsen og dette endrer måten vi opererer på. Ny teknologi kan føre til at vi treffer planken bedre, og at redningstjenesten kan være færre ute på oppdrag. Det betyr ikke det at vi skal spare masse penger, men vi skal bruke mer tid på å øve og samhandle og bli enda bedre i hverdagen, sa Halvorsen.

Tid til å fortelle historiene

– Vi har knapp tid i redningsaksjonene. Det er vi vant med. Det kan vi leve med. Men vi må ha mer tid. Vi må ha tid til å snakke sammen i hverdagen for å gjøre tjenesten bedre, mente Halvorsen.

Vi må ta beslutninger på få sekunder. Vi må derfor ha tid til å dele erfaringer i forkant av en hendelse, la Halvorsen til.

Han er bekymret for at det blir mindre tid til kunnskapsdeling og oppfordrer ledere til å prioritere at historiene fortelles.

– Kloke ledere vet at redningstjenesten er et erfaringsfag. Vi må ha tid til refleksjon og læring sammen.

Statsforvaltere og kommuner må ha forståelse for at vi i redningstjenesten har dårlig tid, mener Halvorsen.

– Stat og kommune har kanskje noen timer, dager eller uker på å håndtere kriser. Vi her i salen jobber med kriser som krever noe helt annet. Vi har minutter eller sekunder på oss. Dere i førstelinjetjenesten må kunne handle i et kjent mønster, helt autonomt. Vi som jobber på et operasjonelt nivå må ha alle fullmakter. Det er viktig de som styrer oss, våre beslutningstakere forstår at disse hendelsene er noe helt annet enn når man har tid til å skreddersy, sa Halvorsen, og lovet at Hovedredningssentralen vil arbeide med å skape denne nødvendige forståelsen fra stat og kommune i tiden fremover.

Menneskelig kreativitet

Redningstjenesten får mer struktur, mer felles planverk og mer felles teknologi. Strukturer vi oss inn i en handlingslammelse? spurte Halvorsen publikum under Redningskonferansen. Han svarte selv med å si at han mener redningstjenesten greier å beholde handlekraften samtidig som de bygger mer system.

– Har vi ikke god nok kunnskap, kan vi ikke prioritere riktig. Teknologien kommer til å hjelpe oss med navigasjon, oversikt og kommunikasjon, men vi må bringe inn kreativitet, etikk og prioriteringer. Den menneskelige faktoren vil fortsette å være viktig, understreket Halvorsen.

Det norske samvirkepuslespillet

Mange er opptatt av beredskap. Samvirkeprinsippet er ikke det viktigste av beredskapsprinsippene, men det er det vanskeligste, mente Halvorsen og utdypet fra talerstolen til publikum at det krever:

– Dere må kunne fortelle om egen sårbarhet, samarbeide og by på dere selv. Det krever voksne ledere som ikke er opptatt av posisjoner, men som er opptatt av å redde liv. Det er det eneste som kan fungere i Norge med de ressursene vi har, store avstander og et krevende land å operere i, sa Halvorsen.

Han understreket at det er mer enn et prinsipp, det er en arbeidsmetodikk.

– Redningstjenesten er et puslespill. Det er noen store brikker, som nødetatene, forsvaret og frivillige, men det er også små brikker. Vi må også ha bittesmå brikker for at puslespillet skal gå opp. Hovedredningssentralen tenker mye på de som ikke har egne direktorat. Vi må ha blikk på alle. Puslespillet er et magisk puslespill fordi brikkene kan endre form. Så lenge vi har god kunnskap om oss selv og andre kan vi gjøre en god jobb. Det er sikkert mange som har gjort ting de ikke har gjort før fordi de må, fordi de som skulle vært der ikke er der. Det kan vi gjøre fordi har vi har tillit til hverandre. Dette må vi arbeide for hver eneste dag, sa Halvorsen.