– Næringslivet må lage sjekklister

Under pressekonferansen om stortingsmeldinga om totalberedskap fredag 10. januar i Oslo sa statsminister Jonas Gahr Støre at han er skremt over hvor enkelt det er å komme seg inn i mange bedrifter. Strengere adgangskontroll må til, mener han. 

– Når vi besøker bedrifter spør vi om hvordan det går med ordre, produksjon og salg. I fremtiden vil vi også se på sikring av viktig infrastruktur. Hvordan er adgangen til virksomhetene? Norske virksomheter må ivareta egen sikkerhet og lage beredskapsplaner, sa statsministeren.

– Denne meldingen er en vekker og en marsj-ordre til oss alle, sa statsministeren.

Sabotasje 

Statsministeren trakk også fram behovet for å ruste næringslivet til å tåle sabotasjer, sammensatte trusler og cyberhendelser. Støre sa Norge er opptatt av å lære om hvordan andre europeiske land har blitt rammet av såkalte sammensatte trusler og hybride trusler. 

– Vi må forberede oss på kriser og krig, understeker statsministeren. 

Han legger vekt på nordisk samarbeid, og å særlig se til Finland som han mener har i lengre tid arbeidet med beredskapen i samfunnet. Han trakk fram krigen i Ukraina som et tidsskille for Europa.

– Den kalde krigen er over og vi er inne i en ny epoke. 2022 markerer en ny epoke der vi må bygge opp et samfunn som støtter opp om det militære samfunn. Vi skal styrke Forsvaret i alle ledd. Norge er et rikt land på naturressurser, men disse ressursene gjør oss også attraktive og dermed sårbare fordi utenforstående aktører og land kan ville ha kontroll på disse, sa Støre.

Statsministeren ønsker å vite hvem som eier norske virksomheter, og dersom oppkjøp skal gjøres skal det være en strengere kontroll med potensielle nye eiere. Bedrifter som ligger ved siden av militære anlegg skal ikke få lov til å havne på utenlandske hender, sa Støre.

Verstefallsscenarioer 

Store skogbranner og behov for oljevern er hendelser der Norge kan komme til å be om hjelp fra andre europeiske land. Statsministeren oppfordret til at det øves og trenes på uønskede hendelser. 

– Kriser som setter oss ut av spill vil komme i det sivile samfunnet, og vi må derfor forberede oss. Totalberedskap gjelder alle, også oss som enkeltpersoner. Særlig bedrifter, vi har mange små og mellomstore virksomheter, og de må sikre seg. De må sikre seg med beredskapsplaner og samvirke mellom alle aktører og bedrifter er viktig. Vi må lære av hverandre hvordan vi håndterer kriser og sammensatte trusler. Ser du noe som er unormalt ved for eksempel verftet du jobber på, så må du melde fra til politiet. Vi skal være årvåkne, uten av vi blir mistenksomme. Sikkerhet og beredskap gjelder alle, og derfor må alle følge med, oppfordret statsministeren. 

Ruste opp det sivile samfunnet 

– Vi må skape en kultur for beredskap. Det vil si at hele samfunnet må med. Det er helheten som avgjør hvor robust et samfunn er, sa statsministeren.

Myndigheter, næringsliv, brannvesen, politi, frivillige, dataekspertene, gravemaskinfører, bøndene som produserer mat, kommuner og bedriftseiere må alle tenke på hvor sårbarhetene hos dem er og sørge for at å ruste opp.

– Befolkningen må sørge for at de har egenberedskapen i orden for å tåle noen dager uten strøm, mat og vann. Det kan hende det ikke går an å få tak i nødetatene, kanskje banksystemet er nede, bortfall av strøm kan skje og transportmuligheter kan være få eller ingen. Den norske befolkningen må tåle mer alene og utøve kildekritikk, sa statsministeren, og trakk fram at flere vernepliktige skal det også bli fremover.

– Sivil arbeidsplikt utløses ikke før det er krig, vi kommer til å trenge en god del folk for å klare å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Vi må også klare å transportere skadde folk, stå i produksjonslinjer og lage ammunisjon og betjene sykehus, sa statsministeren. 

Samvirke

Under pressekonferansen trakk statsministeren frem særlig klimaendringer som en trussel. Bedriftene må ruste seg for å kunne fortsette produksjon eller raskt gjenoppta produksjon dersom de rammes av uønskede hendelser. Støre trakk frem Hønefoss ved å si som et godt eksempel på at ressursene fant hverandre under ekstremværet Hans. Han mente tettstedet var godt forberedt med planer hvordan de skulle sikre et godt samspill mellom blant annet kommune, nødetater og frivillige under hendelsen.

– Vi skal ikke anskaffe oss mer materiell. Vi skal ikke gjøre dette mer komplisert. Det handler om å samle ressursene vi allerede har slik at vi får bedre utbytte av disse. Vi må arbeide for at ressursene finner hverandre, vi må se sivil og militær side sammen, både i naturkatastrofer og i krig. Krig er et ord vi med å si, men vi har ikke rett på å ikke si det ordet for vi må sikre oss at det sivile samfunnet er godt forberedt på kriser i hele spekteret, sa statsministeren.

Han anbefalte arbeidsplasser å arrangere førstehjelpskurs for sine ansatte for å få inn beredskap i tankesettet.

Sjekklister

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sier til Sikkerhet og beredskap at nasjonale myndigheter vil lage retningslinjer som hjelper næringslivet med å forberede seg på potensielle krisesituasjoner.

– Myndighetene vil bistå med konkret verktøy og veiledning for å sikre stabil drift under krevende forhold, sier Mehl.

Beredskapsråd 

– Beredskapsråd for alle de kritiske samfunnsfunksjonene sikrer oss felles forståelse. Dette vil vi komme tilbake til, men vi vil ha beredskapsråd på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Industrien skal inn på alle nivåene, men særlig kommunalt nivå. Felles situasjonsforståelse er viktig. Vi lovfester beredskapsråd i alle kommuner. Nødetater, industrivern og kommuner må kjenne hverandre, sier Mehl. 

Statsråden mener industrivernet med 18 000 personer i 1400 virksomheter er en ressurs når det gjelder kunnskap og kompetanse på brann, førstehjelp og gass- og kjemikalier. Denne ressursen vil nå bli godt kjent når næringslivet trer inn i beredskapsråd på alle nivåer i Norge.

To typer tilfluktsrom

– Tilfluktsrom er viktige, og det vil bli to kategorier på disse. Én som er motstandsdyktig mot kjemikalier og gassangrep og en som ikke er det, sa Mehl.

Ministeren la til at hun vil komme tilbake med en forskrift for private utbyggere for i nybygg skal det fremover bygges tilfluktsrom. Kostnadene sier hun utbyggerne må ta da alle må bidra.