Hanne Tangen Nilsen mener næringslivsledere må skoleres i beredskap.

– Samvirke er noe du må jobbe for

Vi har et godt utgangspunkt med et modernisert totalforsvar, men det er ikke tilstrekkelig. Det mener Hanne Tangen Nilsen i Totalberedskapskommisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Hanne Tangen Nilsen

Hanne Tangen Nilsen er administrerende direktør i Sykehuspartner og medlem av Totalberedskapskommisjonen. Tangen Nilsen er tidligere sikkerhetsdirektør i Telenor med erfaring fra digitalisering og endringsledelse. Hun la frem Totalberedskapskommisjonens innspill til hvordan samfunnets samlede ressurser kan benyttes best mulig for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.

Innlegget under er skrevet av Elizabeth Kvie Lundevall i Sikkerhet og beredskap. Innlegget er basert på et foredrag Hanne Tangen Nilsen holdt under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse på Lillehammer 30. august. Hanne Tangen Nilsen er også en av foredragsholderne som kommer på Næringslivets sikkerhetsorganisasjons Industrivernkonferanse i desember.

Vi har velfungerende beredskapsprinsipper, men det er et prinsippene vi ikke har tatt fullt ut og det er samvirkeprinsippet. Vi tror ikke at man innenfor hver sektor har forstått hva ordet samvirke betyr. Samvirke er noe du må jobbe for. Du må utdype hva samvirke skal handle om. Samvirke går utenfor egen sektor. Man har nok vektlagt mye å jobbe innenfor egen sektor og mindre på tvers av sektorer.

Forsvaret må planlegge og kommunisere

Vi har et godt utgangspunkt med et modernisert totalforsvar, men det er ikke tilstrekkelig. For et solid totalforsvar må forsvaret være tydelig på sine planforutsetninger. Hva er det vi skal dimensjonere med på sivil side? Forsvarets bistand må prioriteres inn i sivil krisehåndtering. Det er behov for et taktskifte. Vi har behov for et robust beredskapssystem. Det må være en solid struktur.

Næringslivsledere må skoleres i beredskap

Vi skal øke beredskapskompetansen generelt. Det må inn i utdanningen fra videregående og oppover, og det må være en integrert del. Alt det vi lærer innenfor utdanningsløpet har et tilsnitt av beredskap. Vi må sørge for at vi står sterkere nasjonalt når det gjelder lederskap. Vi må ha større bredde i nasjonale kurs som retter seg mot næringslivsledere, frivillige ledere som er viktige og sentrale i den norske beredskapen. I dag er det på departements-, etats- og miltærnivå som får tilbud om kurs innenfor sikkerhet og beredskap. Sjefskurs er et fantastisk kurs, men forbeholdt de få.

Kommunale beredskapsråd må etableres

Vi må styrke den lokale tilstedeværelsen. Vi må styrke beredskapsrådsstrukturen, på det lokale nivå og på det regionale nivå. Det betyr at vi anbefaler at det ikke skal være fritt opp til kommunene om de har et beredskapsråd, hvordan det settes sammen, eller om de skal ha en beredskapskoordinator. Vi anbefaler krav om beredskapsråd og en 50 prosent stilling som beredskapskoordinator. Vi ser at det er stor variasjon hvordan kommunene evner å prioritere disse oppgavene og samarbeidet mellom kommunene er også mangelfull. Statsforvalterenes myndighet og ansvar skal styrkes. Den skal være klarere og tydeligere på rådgiversiden og ha myndighet og ansvar i krisesituasjoner. Vi anbefaler friske midler til disse oppgavene.

Næringslivet inn i nasjonalt beredskapsråd

Norge trenger et sentralt beredskapsråd. Det må innebære alle nivåer, også næringslivet. Vi må ha en helhetlig forståelse for hvordan ting henger sammen og hvordan det må kommuniseres godt mellom partene. 

Vi skal øke beredskapskompetansen generelt. Det må inn i utdanningen fra videregående og oppover, og det må være en integrert del.

Hanne Tangen Nilsen, administrerende direktør i Sykehuspartner og medlem av Totalberedskapskommisjonen

Tydeligere kommunikasjonI en krise er det kun en sjef. Justis- og beredskapsdepartementet må være det faste sivile lederdepartementet. I dag er det svak situasjonsforståelse, eller delt situasjonsforståelse. På strategisk nivå må lederdepartementet settes i stand til å forstå hva situasjonsbildet er på strategisk nivå og det vil styrke den strategiske kommunikasjonen. Regjeringen og departement må bli tydeligere når de kommuniserer med lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det finnes mange hull i kommunikasjonen som gjøre at en får forsinkelser og frustrasjoner i beredskapsarbeidet.

Næringslivet må integreres i beredskapsarbeidet. 80 prosent av ressursene man trenger i en krisesituasjon er på private hender. Da må man forstå hvordan disse ressursene skal brukes. Myndighetene må forstå hvilken beredskap som ligger i privat næringsliv i dag. Det er mye! Det tror jeg ikke er forstått. Heller ikke betydningen. Dette er en betydelig ressurs og kapasitet.

Næringslivets ressurser er ikke gripbare for militære i enhver situasjon. Det må gås opp, og sees på om hvorvidt de skal være gripbare eller skal de tjene den virksomheten de er fordi de opprettholder en viktig samfunnsfunksjon. Vi merket det under pandemien da Heimevernet kom og tok en del ressurser. Da satt en del virksomheter igjen og lurte på hvordan de skulle opprettholde alle deres tjenester. Det var vondt, men man klarte seg. For man har en hvis robusthet i næringslivet. Men det skal ikke være slik og Forsvaret må ha klare planforutsetninger.

Risikostyring 

Vi må ha et taktskifte når det gjelder hvordan vi jobber med risiko. Det krever at vi har en enhetlig tilnærming. Hva ligger i ordet risiko, sannsynlighet og konsekvens? Det kan ikke være noe hver sektor og hver virksomhet har sin egen tilnærming til. DSB utarbeider våre risikobilder i Norge og her må departement ta større eierskap til og jobbe mye mer tverrsektorielt for å se hvilke risikoer vi har.

Økt sentralisering ønskes

Vi må sentralisere mer enn at vi har ting lokalt når det gjelder infrastuktur og digital sikkerhet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha beredskapsevne lokalt, men det vil være lurt på kommunalt nivå å jobbe mer interkommunalt og på regionalt nivå har systemer for sikkerhet og beredskap. Vi har mangel på kompetanse og ressurser. Vi må kraftsamle i større grad. Beredskapen blir bedre når vi kraftsamler og når vi ser ting fra et felles perspektiv.

Myndighetene må forstå hvilken beredskap som ligger i privat næringsliv i dag. Det er mye! Det tror jeg ikke er forstått.

Hanne Tangen Nilsen, administrerende direktør i Sykehuspartner og medlem av Totalberedskapskommisjonen

Grunnberedskap må utvikles

Den er god, men ikke godt nok. Vi må ha en forutsigbar dimensjonering. Vi trenger den fra Forsvaret, vi trenger en sivil langtidsplan, herunder politiet. Det bør etableres et kunnskapssenter for redningstjenesten og samvirke. Mange ting fungerer, men videre utvikling må jobbes med fra et helhetlig kunnskapsbilde. Felles digitale løsninger må prioriteres. Situasjonsbilder må kunne deles enkelt.

Frivillige roller skal styrkes

Frivillige ressurser har ytt en stor innsats under ekstremværet «Hans». Vi må ha en tydeligere frivillighetspolitikk. Vi må ha mer midler til de frivillige, vi har indikert 80-100 millioner. Når vi setter krav til at det brukes Nødnett til enkelte av de frivillige organisasjonene så må det offentlige bære kostnader ved det.

Forsyningssikkerheten må styrkes

Vi vil at det skal etableres en forsynings- og beredskapsorganisasjon som legges til Nærings- og fiskeridepartementet. De har ansvar innen forsyningssikkerhet i dag. Viktig at vi får en samlet og helhetlig oversikt og oppfølging på tvers av sektorene. Det er behov for bedre beredskapsanalyser og forståelse for hvordan situasjonen. Vi vil at de skal lage felles prinsipper for prioritering. Tverrsektoriell prioritering. Hvem trenger hva i en gitt situasjon? Det finnes ikke i dag. Ergo blir det litt etter som hvem som sitter rundt bordet. 

Vi må også ha økt grad av selvforsyning. Vi har mye ressurser. Nå må vi se hvordan vi kan sikre at vi kan berge oss selv dersom vi må det en dag. 

Powered by Labrador CMS