Drammen følger opp Totalberedskapsmeldingen
Drammen kommune har hatt årlige kommunale beredskapsmøter siden etableringen av ny kommune i 2020, men følger opp med to møter i året og satser på totalberedskap.
– Etter ønske fra ordføreren har vi nå to møter per år. Vi tenker dette samsvarer godt med oppfordringen i Totalberedskapsmeldingen om å arrangere kommunale beredskapsråd og vi oppfatter at en gang i året litt lite når det er mange medlemmer i rådet, sier Sten Petter Aamodt, beredskapssjef i Drammen kommune.
Beredskapsrådet er ordførerens møte, understreker Aamodt, noe som betyr at det er ordfører som leder møtene og er ansvarlig for dem. Hvis ordfører er forhindret fra å møte så stiller varaordfører i hans sted. Kjell Arne Hermansen er ordfører i Drammen kommune.
Kommunen plikter å forberede seg på krise
– I en stor kommune som Drammen, så er det viktig at beredskapsaktører er kjent med hverandre. Det gjør det enklere å ta direkte kontakt ved hendelser og å møtes. Det er mange medlemmer i rådet og å møtes to ganger per år, gjør at nye personer raskere blir kjent med øvrige aktører. Problemstillinger bør i størst mulig grad være drøftet på lokalt nivå slik at innspill kan formidles inn til fylkesberedskapsrådet. Fagområdene representert i kommunens beredskapsråd gjenspeiler i stor grad fylkesberedskapsrådet som møtes på regionalt nivå og ledes av Statsforvalter, sier Aamodt.
Han forklarer videre at rådet skal sikre felles situasjonsforståelse og kjenne til viktige sårbarheter og utfordringer som er kartlagt gjennom kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse. Aktørene har tilgang på ulike ressurser og kan iverksette tiltak ved behov. Dette gjelder tiltak for å forebygge skade og bistand for å redusere konsekvenser av hendelser slik at samfunnet raskest mulig kommer tilbake til en normalsituasjon.
Næringslivet skal sikre drift under en krise
– Næringslivet har viktige oppgaver i samfunnet og ivaretar sentrale funksjoner. På samme måte som at vi ønsker at offentlig sektor fungerer, så er dialogen med næringslivet viktig, slik at samfunnet i størst mulig grad fungerer også under en alvorlig hendelse, understreker Aamodt.
Næringslivet har kompetanse og ressurser som kan bistå ved hendelser. Dette så vi blant annet under pandemien. Her var det eksempelvis tilbud om bistand for å skaffe smittevernutstyr og dialog rundt tiltak for å hindre smittespredning, legger Aamodt til.
– Ved hendelser kan det bli knapphet på enkelte ressurser. Det gir behov for prioritering og i et komplisert samfunn er det viktig med dialog også med næringslivet om spesielt uheldige konsekvenser av prioriteringer som gjøres, mener Aamodt.
Samfunnskritiske virksomheter
– Drammen har virksomheter som jobber med produksjon av mat og drikke, samt distribusjon og salg. I tillegg er samfunnet vårt avhengig av legemidler, vann og strøm og det er flere aktører som bistår med dette, sier Aamodt.
Han understreker at kommunen evaluerer hendelser og dette er ofte et tema også i beredskapsrådet.
– Dette tenker vi næringslivet har nytte av og nå sist fikk vi også litt informasjon om hva bedrifter gjør for å forebygge hendelser i egen virksomhet, sier Aamodt.
Nyttig dialog mellom kommunens beredskapsråd og næringslivet
Tekst: Cathrina de Lange, kommunikasjonsrådgiver i Drammen kommune
Kommunens beredskapsråd samlet i Skur 1 ved Tollboden 17. februar. Denne gangen var temaet næringslivet i vårt område og hvordan vi sammen kan gjøre samfunnssikkerheten og beredskapen bedre.
Beredskapsrådet i Drammen kommune er et forum for samarbeid mellom kommunale, statlige og frivillige totalforsvarsmyndigheter. Rådet ledes av ordfører og møtes to ganger i året. Nederst kan du se sammensetningen av beredskapsrådet.
Store aktører som Drammen havn, Aass Bryggeri og Vipo Solutions var invitert til å fortelle om sin drift og sine tanker rundt samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg holdt Næringsforeningen i Drammensregionen ved daglig leder Rune Kjølstad og arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene ved direktør brann og redning Øistein Gjølberg Karlsen innlegg.
En del av totalforsvaret
Fra kommunens side minnet beredskapssjef Sten Petter Aamodt om at både kommunen og næringslivet er en del av landets totalforsvar. Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt frem i Stortinget i januar i år, inneholder syv strategiske prioriteringer for arbeidet med sikkerhet og beredskap. Ett av dem er å utnytte samfunnets samlede ressurser bedre i forebygging og krisehåndtering, herunder involvere næringsliv og frivillige i beredskapsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt.
Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Begrepet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. I tillegg handler totalforsvaret om hvordan hver enkelt kan ta vare på seg og sine ved å blant annet ha egenberedskapen i orden.
Flere saker om totalberedskapsmeldingen
-
– Vi må øve. Vi må trene. Vi må bli kjent
– Jeg ønsker meg mindre maktsjuke herrer. Det var distriktssjef Elin Heier Jorstads i Sivilforsvarets største ønske for tiden fremover.
-
– Evnen til å tørre å tenke det verste
Skal Norge oppnå et robust sivil samfunn, må vi forberede oss og øve oss på det verst tenkelige. Det sa departementsråd Heidi Heggenes i Justis- og beredskapsdepartementet.
-
Nøkkelen til effektiv krisehåndtering: Læring fra kriser
Samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv har vist seg å være avgjørende i håndteringen av kriser, som pandemien vi har opplevd. Det sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
