– Industrivernet er en avgjørende del av Norges totalforsvar

 – Dere utgjør en viktig beredskapsressurs som er over hele landet og en avgjørende rolle i Norges totalforsvar. Jeg overbringer en takk fra statsråd Emilie Enger Mehl for den jobben dere gjør for å gjøre Norge sikrere, sa statssekretær Hans-Petter Aasen da han åpnet konferansen.

Industrivernet består av 17 400 personer. Dere er en avgjørende del av Norges totalforsvar. Dere er kanskje en litt ukjent ressurs særlig lokalt, men dere er en avgjørende ressurs. Det er ikke alltid de som står i første linjen reklamerer for seg selv, understreket Aasen.

Industrivernets mange oppgaver

Industrivernet skal håndtere branntilløp, personskader, lekkasjer av gass og andre farlige kjemikalier før nødetatene kommer til stedet og sammen med dem når de er på plass. Nærhet, lokal kunnskap responstid er bærende elementer for industrivernet.

– Industrivernpliktige virksomheter plikter å yte bistand også til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene. Gjennom dette året bistod de med slukking av skogbrann og under ekstremværet Hans som traff mange områder på Østlandet. Hans var en oppvåkning for mange med at det kan gå ras på områder det har sett trygt ut på tidligere og at vannet kan stige utrolig raskt, sa Aasen.

Industrivernet utgjør en forskjell

– Vi har et godt regelverk I Norge som regulerer samarbeid og ulike måter å operere sammen på. Den norske modellen er god på samarbeid mellom private og statlige aktører. I det bildet spiller industrivernet en viktig rolle. 1200 virksomheter har industrivern i Norge, og er representert i 230 av landets kommuner og i alle landets fylker. I fjor var industrivernet i aksjon 1361 ganger og det ble rapportert at 75 prosent av innsatsene var konsekvensreduserende, altså utgjorde en forskjell. Det viser at industrivernet har god kontroll på mye, men den dagen vi mener vi har full kontroll er vi ikke årvåkne, advarte Aasen.

Vektlegges i rapport

Da Totalberedskapskommisjonen ble satt ned i januar i 2022 brøt det ut i krig i Ukraina måneden etter. Aldri har en kommisjon hatt så krevende arbeidsforhold, men aldri har en kommisjon vært så viktig og aktuell, mente statssekretæren.

– Jeg er sikker på at mange i salen har brukt tid på rapporten. Jeg er glad for at Totalberedskapskommisjonen har omtalt industrivernet fyldig i sin rapport for å løfte frem hvor viktig dette er som beredskapsressurs, uttalte Aasen.

Totalberedskapskommisjonen har lagt frem sin utredning av totalberedskapen i Norge. Regjeringen følger opp Totalberedskapskommisjonen rapport. Aasen forteller at de vi legge frem en melding om totalberedskap for Stortinget neste år.

– Vi vil peke på hva som er viktig å prioritere de neste årene I tillegg jobber Regjeringen med en stortingsmelding med en helthetlig vurdering av brann og redningsområdet i Norge og vi har fått en arbeidsgrupperapport på området brann og redning. Begge rapportene peker på utfordringene som kan komme med den grønne omstillingen vi må gjennomføre som samfunn. Vi må heve kompetansen på ny teknologi og de nye energiformene, mente Aasen.

I januar 2024 etableres den nye toårige fagskolen for brann- og redningspersonell på Fjelldal i Nordland. Brann og redningsetaten får et skikkelig løft, og både deltids- og heltidspersonell får et relevant kurstilbud.

Næringslivet utfordres daglig

– Vi har et alvorlig bakteppe. Vi lever i en mer uforutsigbar og usikker verden. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge har endret seg drastisk de siste årene. Det påvirker manges arbeidshverdag fordi vi må håndtere ting annerledes enn det vi gjorde tidligere. De siste årene har vi sett en kraftig utvikling i bruk av sammensatte trusler som utfordrer norsk næringsliv, norske myndigheter og kritisk infrastruktur. Sammensatte trusler har til hensikt å skape uro og usikkerhet i samfunnet. Vi må kunne håndtere dette på en god måte, sa Aasen.

Hver dag utsettes vi for hendelser, også i norsk industri. Selv med sikker drift i virksomhetene har vi eksterne faktorer som truer fra ekstremvær til trusler som å få tak i hemmeligheter til å utfordre enkeltbedrifter og samfunnet som helhet. Det gjøres for å skade samfunnet, advarte statssekretæren.

Han mante norsk industri til å forebygge og forberede seg mot aktuelle farer.

– Beredskap handler om å se ting i sammenheng, se de lange linjene, evne å tenke langsiktig og se hvordan vi kan bruke ressursene våre best mulig for å sikre størst mulig frihet, oppfordret Aasen.

Norsk industri må være beredt

Når det skjer en hendelse som er uventet i offentligheten, blir det ofte massiv oppmerksomhet der og da. Det betyr ikke at en hendelse er uventet eller usannsynlig.

– Vi har sett de siste årene sett eksplosjoner i gassrørledninger i Østersjøen. Norske myndigheter måtte intensivere sikkerheten på norsk sokkel. Dette er en type arbeid som må skje i forkant. Vi må bli bevisste på beredskapsarbeidet som må gjøres. Norske virksomheter, som Equinor og Gassco, måtte forberede seg på hva som kunne skje, sa Aasen.

Hver dag i hele Norge, i industrien eller andre steder, avverges det villede handlinger. Gode rutiner og gode ressurser må til for å forebygge at ting skjer. Når sikkerhetstjenestene våre greier å avverge et cyberangrep får vi ikke høre om det. Det kan være krevende for bunnlinjen å bruke penger på beredskap, men det er dyrere å ikke være forsikret for enkeltbedrifter og for samfunnet dersom det skulle skje noe, sa Aasen.

Kunsten er å legge sammen summen av alt det vi vet og forberede oss på det vi mener er både mest sannsynlig og lite sannsynlig.

– Vi må ha med hele samfunnet for å gjøre Norge sikrere og kartlegge verdier som er viktig å ta vare på som kritisk infrastruktur. Vi må være et hestehode foran trusselaktørene og vi må være smartere enn dem, sa statssekretær Aasen og oppfordret deltakerne ved Industrivernkonferansen til å dele erfaringer og historier med hverandre for å sammen bli bedre.