Lokal kunnskap er nødvendig i beredskapssamvirke
Tora Aasland, Dr. philos, mener den norske befolkningen har en beredskapskompetanse som må tas vare på. Hun maner til å styrke det tverrsektorielle.
Flere saker om samvirke
-
Fra øl til vann – dersom krisen melder seg
Du trodde kanskje bare det gikk an å gjøre vann om til vin? I Drammen er Aass Bryggeri klare for å bidra med rent vann dersom det blir vannmangel i kommunen.
-
Felles aksjonsstøtteverktøy tas i bruk
Flere politidistrikt har nå tatt i bruk det nye felles aksjonsstøtteverktøyet i ordinær drift, som en del av en nasjonal utrulling for å effektivisere redningstjenesten.
-
Nøkkelen til effektiv krisehåndtering: Læring fra kriser
Samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv har vist seg å være avgjørende i håndteringen av kriser, som pandemien vi har opplevd. Det sa Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Vi må fortsette å bygge et fellesskap. Vi drar alle nytte av at frivillige og profesjonelle samarbeider. Når disse kommer sammen er det en arbeidsform som redder liv og samfunn, sier Aasland, som har skrevet en doktorgrad om frivilligheten i Norge.
Frivillighet i samvirke er ikke noe nytt. Den ble formelt forankret i Stortinget i 1963, og er bygget på tillit og gjensidig respekt. Frivillighet i samvirke er en brobygger mellom offentlig og frivillig innsats.
– Beredskapssamvirke passer ikke inn i et flytskjema, det er ikke noe som så lett kan måles. Men beredskapssamvirke kan improvisere i kriser, samvirke har lokal kunnskap og det er meget viktig, sier Aasland.
Aasland understreker at ved store uønskede hendelser, er lokalforståelse og kunnskap av stor betydning.
Det skjer hendelser overalt, og vi har heldigvis mennesker som har en trang til å hjelpe. Staten kan ikke gjøre alt, og vi må utvikle gode samarbeidsformer basert på avtaler med frivillige organisasjoner, lokale organisasjoner og industrivernet, sier Aasland.
Hun ber om at alle de som bidrar inn i et beredskapssamvirke respekteres for det de er, fordi alle ressursene trengs i en krise.
– Og vi er for dårlig forberedt i en krise. Vi må bli bedre på totalberedskap. Samspill mellom det lokale og det sentrale må bli bedre. For å få til det må vi få til mer kunnskapsdeling og kunnskapsoverføring, sier Aasland.
