Vi må håndtere flere kriser – samtidig og sammen

Det oppfordret Charlotte Petri Gornitzka, generaldirektør for Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) til under Samfunnssikkerhetskonferansen 2023. Konferansen ble arrangert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 20.–21. november i Oslo.

– Hvor er mitt tilfluktsrom?

Gornitzka fortalte om en krise som ble til en annen i Sverige og utfordringene landet nå står ovenfor. Da Russland angrep Ukraina i februar 2022 ble Myndigheten för samhällsskydd og beredskap nedringt av urolige svensker. Gornitzka sa spørsmålene som gikk igjen var:

– «Hvor er mitt tilfluktsrom? Er det plass til alle de 10 millionene som bor i Sverige?» Nei, det har aldri blitt tenkt på slik. Det finnes rom, kanskje til alle, men de holder variabel standard. Mange spurte om de kunne ta med hunden sin. Vi lo, men våre amerikanske venner sa at dette måtte vi ta på alvor for folk vil ha med hunden. Vi forstod at vi har en del utrente muskler når det gjelder å lede i en krise, sa Gornitzka.

Kan ikke hvile på pandemi-laurbærene

Gornitzka sa hun trodde MSB var mer forberedt fordi de hadde akkurat kommet ut fra en pandemi.

– Men Ukraina-krigen kom som en overraskelse og nye utfordringer og oppgaver meldte seg. Erfaringene fra en pandemi var ikke nødvendigvis overførbare til den nye krisesituasjonen med krig i Europa. Det var ingen grunn til å slå seg på brystet og tro at har du kommet deg gjennom en krise takler du neste på strak arm, sa hun.

Myndighetene må være fleksible

Gornitzka sa Sverige forstod de hadde nådd en grense for å stå alene uten NATO og søkte medlemskap. Koran-brenninger gjorde at NATO-medlemskapet ble utsatt. Hun nevner uroligheter i fleng og bekymringer for Sverige de må ta innover seg.

– I Sverige har vi håndtert ras og skred på E6 og oversvømmelser i hele landet. Vi har hatt flere branner enn noen gang og slukket flere branner, oljesøl langs kysten og gassrørledninger i Nord Stream ble utsatt for antatt sabotasje i fjor høst. Vi har cyberangrep og vårt fotballag har blitt skutt på. Alt dette er det de samme myndighetene som skal ordne opp i, sier Gornitzka.

Politikerne må gjenreise tilliten

Gjengkriminaliteten truer den svenske samfunnsstrukturen. I januar i år uttrykte mer enn 50 prosent av svensker at de kjenner stor uro og ikke har tillit til at svenske politikere makter å rydde opp i gjengkriminaliteten, sa Gornitzka bekymret.

– Uskyldige mennesker drepes. Våre innbyggere har bristende tillit til at våre politikere greier å skape et samfunn basert på tillit og trygghet. Dette er utrolig alvorlig for et land som Sverige som har lange tradisjoner for tillit mellom befolkningen og politikere. Åpenhet, tillit og trygghet som vi har bygd rokkes det nå ved. Presset på hver enkelt er blitt større. Vi har nå sagt til enhver at du må ha beredskap i minst én uke. Du må utruste deg hjemme og klare deg selv og ta ansvar for deg sammen med dine naboer. Vi har stilt store krav til enkeltmennesker og det vil bli flere, sa Gornitzka.

Svenske politikeres største oppgave er å styrke tilliten i befolkningen. Da må befolkningen informeres og få svar på sine spørsmål, mener Gornitzka.

– Tillit er viktig og blir den viktigste oppgaven for oss i tiden fremover. Vi må se til at myndighetene kommuniserer med folk slik vi gjorde under pandemien. Vi må fortelle hvem som gjør hva og hvorfor. Vi har et ansvar for våre medborgere å forklare hvorfor vi skal være medlemmer av NATO? Hva forsvarer vi i NATO? Vi må minne oss om at vi forsvarer en åpenhet vi kanskje har tatt for gitt, mente Gornitzka.

Risikoanalyser

– Kriser slår blindt og kjenner ingen grenser. Hva hadde skjedd om vi måtte flytte tropper til Norge? Vi vet at E6 ikke er bygd for å tåle klimautfordringene vi opplevde da veien raste ut. Vi må ruste oss for fremtiden. Vi må kartlegge våre største sårbarheter, og vi må kunne planlegge. Hva ser vi av muligheter om det verste kunne hende? sa Gornitzka.

Hun informerte om en helt ny beredskapsstruktur i Sverige. Av 240 myndigheter har 60 myndigheter fått beskjed at de må jobbe med beredskap. De har igjen blitt delt inn i sektorer som transport, el og tele og redningstjeneste.

Gornitzka sa at takket være denne nye strukturen er det nå mulig å samarbeide på en helt annen og ny måte.

– Vi planlegger sammen. Myndighetene må ikke konkurrere med hverandre. Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge ringer så mener jeg at vi skal greie å samarbeide og bidra, sier Gornitzka og understreker at hun har et godt samarbeid med både den norske direktøren i DSB, Elisabeth Aarsæther, og direktøren hos de finske beredskapsmyndighetene.

NATO-land må være motstandsdyktige

– Når vi bygger en motstandskraft så kan vi ikke ha en polarisering i eget land. Vi må sørge for at totalforsvarskonseptet står sterkt. NATO har noe de kaller for «NATO baseline». De punktene må vi oppfylle fordi NATO legger til grunn at hvert medlemsland er motstandsdyktig for det vil være den den første motstandskraften i en krise før NATO bistår. Det skal være dyrt å angripe vårt land! sa Gornitzka.

Hun maner til at samfunnet må kunne fungere selv om det er kriser og ber oss å se til Ukraina som makter å få hjulene til å gå nokså normalt på tross av en krig.

– Se på Ukraina der togene går, og i Sverige gikk det ikke i dag. I Ukraina er til og med restaurantene åpne og de har menyer om de har strøm eller ikke strøm. Samarbeidet med næringslivet og evnen til å reparere og fortsette innsatsen er der. Vi må også skape et robust samfunn, sier Gortnitzka.

Nordisk næringslivssamarbeid

Hun legger til at næringslivet er invitert inn til samarbeide med MSB i Sverige. Hun jobber med å mobilisere det sivile samfunnet. Næringslivet i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge jobber sammen allerede og skal samarbeide mer, sier hun. For næringslivet vil være en viktig leverandør i krig og krise for Forsvaret og en av grunnsteinene i Totalforsvaret.

– Vi skal klare biffen! Vi må dele erfaringer og kunnskap, også når det går bra for det gjør vi sjelden. Vi må bygge resiliens og motstandskraft sammen og med glede. Vi skal også ta tak i Barents-området og styrke området med våre samarbeidspartnere, sier Gornitkza.