Derfor må politiet kjenne til virksomhetene

St. meld.nr 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn, introduserte tanken om at det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet må baseres på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Dette har i ettertid vært lagt til grunn som hensiktsmessig praksis, men erfaringer fra en rekke hendelser og øvelser har vist at det er helt sentralt at involverte aktører også må være i stand til å mestre godt samvirke for at håndteringen av hendelser skal bli best mulig. Derfor ble også samvirkeprinsippet innført som et fjerde prinsipp som stiller krav til at myndighet, virksomhet og etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering (Meld. St. 29 (2011-2012).

Dette krever et organisert, koordinert og systematisk samarbeid fremfor spredte, sjeldne og tilfeldige initiativ til felles aktiviteter og øvelser. Det er avgjørende at myndighet, virksomhet og etat tar et ansvar for å bygge felles arenaer som sikrer best mulig samvirke. Dette krever at arbeidet prioriteres og at det settes av ressurser. Slik skaper man gjennom langsiktig planlegging, involvering av alle parter og forutsigbarhet, rammer som gjør det mulig for alle aktører å prioritere felles aktiviteter. Et konkret eksempel på at man har lykkes med et slikt samarbeid er Samvirkeforumet i Hammerfest.

Politiet har i likhet med andre aktører gjennom samvirkeprinsippet noen viktige oppgaver:

• Politiet må ha et ansvar for å ha oversikt over og gjøre seg kjent med relevante industrivernpliktige virksomheter i eget distrikt.
• Politiet må gjøre seg kjent med virksomhetenes aktuelle uønskede hendelser og konsekvenspotensialet i disse.
• Politiet må ha oversikt over virksomhetenes etablerte beredskap og relevant beredskapsdokumentasjon må innhentes og samordnes.

Det handler om å skape gode rammer som fremmer samarbeid, kommunikasjon og muligheter til å bli godt kjent i forkant. Slik sikrer man et best mulig samvirke mellom relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering og et optimalt utgangspunkt ved hendelser som i særlig grad krever politiets koordinerende ledelse.