– Slik motiverer jeg industrivernet

– Under pandemien merket jeg at motivasjonen til industrivernet ikke var på topp. Jeg sendte ut forespørsel og spurte om hvem som hadde lyst til å være med videre. Åtte stykker meldte ifra at de ikke lenger ville være med. Dermed måtte jeg få tak i nye personer. Deltakelsen i industrivernet har vært stabil gjennom mange år, ingen har sluttet. Det har ikke vært rom for å ta inn nye, plutselig ble det åpning for å ta inn mange, sier Einvik.

Det var ikke noe problem. Det var mange som ville være med i industrivernet, og det var flere som ville være røykdykkere og.

– Industrivernet har nå fått inn mange yngre mennesker. Det er kommet inn en ny giv i industrivernet med mange ivrige og spreke personer som virkelig har lyst til å gjøre en god jobb og liker å øve. En av våre nye røykdykkere fortalte en kollega at hun alltid har drømt om å være med i industrivernet. Hun har jobbet i virksomheten i ti år. Hun meldte seg på røykdykkertesten og passerte med glans og er nå røykdykkere i industrivernet, sier Einvik.

Det er brannvesenet som setter kravene til røykdykkertesten. Og kravene er tøffe, sier Einvik. Med full brannkledning og pusteluftapparater på ryggen skal det løpes på tredemølle, tas pushups, gå i stige og bære eller trekke et menneske på 70 kilo 70 meter. Fire nye personer meldte seg interessert i å bli røykdykkere, og to av dem ble med i røykdykkerkorpset, og de to andre er fortsatt i industrivernet.

Einvik har varslet de to andre at de også kommer til å få plass som røykdykkere etter hvert.

Må være motivert

Einvik ble industrivernleder i januar 2023. Til daglig er hun ansvarlig for laboratoriet, er forbedringsrådgiver og ansvarlig for lærlingene i industriell matproduksjon. Hun har jobbet ved Tine Sentrallager Heimdal siden 2015, og ble med i innsatsstyrken med en gang. Da var hun med på alle øvelsene med å rulle ut slanger, og på førstehjelpsøvelsene. For hvert år i industrivernet ble hun mer og mer interessert.

– I begynnelsen var det skummelt å springe rundt foran alle kollegaene å rulle ut slanger mens de så på, ettersom vi hadde evakuert de ut på parkeringsplassen foran bygget. 160 personer som står og ser på er ikke bare- bare, men det er veldig gøy å være med selv. Som industrivernleder har jeg den administrative jobben med innkalling til øvelser, samt skrive beredskapsplan og rekruttere, sier Einvik.

Einvik sier at på Tine anlegget er hun kjent for å «blande seg oppi alt».

– Jeg må kjenne virksomheten godt. Det er viktig at industrivernet har kontroll med anlegget, vi har ammoniakk på 4355 kg blant annet. Industrivernet må være topp motivert til å gjøre jobben de må dersom det skulle skje en uønsket hendelse. Er du ikke motivert til å gjøre jobben som kreves, er ikke industrivernet riktig plass for deg, sier Einvik.

Øvelser i 17 minus

Solen skinte på den siste vinterøvelsen i mars, men det var 17 minusgrader ute. Vi måtte endre oppsatt plan fra slangeutlegg til å handle om befaring rundt anleggets største risikoer, sier Einvik.

Einvik forteller at det har vært solskinn under alle øvelsene industrivernet har hatt i mange år nå. Hun sier det snart er på tide med en øvelse i dårlig vær for å være forberedt på det og. Einvik sier industrivernet øver på deres største risikoer, og på brann og ammoniakkutslipp.

Industrivernet legger ut slanger og gjør klart, så røykdykkerne kan gå inn i bygget. De driller også på å håndtere en lekkasje i ammoniakkanlegget i rørnett og koblinger ikledd kjemikaliedrakter, såkalt splashdrakter. De har også øvd på å benytte pulverapparat som første innsats.

– I beredskapsplanen har vi laget en liste med det som kan skje hos oss. Vi har utarbeidet tiltakskort for nettopp disse risikoene og vi har etablert redningsstab, sier Einvik.

– Når vi har skiftarbeid, risikerer vi å havne i en rolle vi ikke har øvd på under en øvelse. På TINE Tunga benytter de tiltakskort med rollebeskrivelse, slik at alle husker på hva de skal gjøre, og redningsstaben har en koffert med alt de trenger. Industrivernlederen på TINE Tunga, Robert Gjære Nyhus, er verdt å snakke med, han gjør en kjempebra jobb. Jeg har lært mye av ham, sier Einvik.

Bruker kompetansen

– For hver ny person som blir med i industrivernet spør jeg om de er med i Røde Kors, Heimevernet, Sivilforsvaret eller andre av de frivillige organisasjonene. Vi er alle del av Norges beredskap og jeg må ha overblikket over de som har en dobbeltrolle, sier Einvik.

Hun bruker også kompetansen til de i industrivernet som er med i andre organisasjoner.

– Vi har flere i industrivernet som er gode på å bruke radio nettopp på grunn av Heimevernet, og vi har ekstra kompetanse på førstehjelp gjennom ansatte som jobber frivillig for Røde Kors, sier Einvik.

Godt rustet

– Til sammen er vi meget godt rustet. Alle har så ulik kompetanse. Det er mye bra folk i industrivernet. Fagleder industrivern og nestkommanderende fagleder industrivern har begge vært på simulert katastrofekurs (SIMKAT-kurs) og kom tilbake fra kurset meget engasjert og klare for ny innsats. De var helt gira for å si det på godt norsk, sier Einvik.

Hun har tro på å bygge et industrivern med både unge og erfarne ansatte hos Tine Heimdal. Kunnskap er alfa omega, og det har de eldre mye av her.

– Jeg har tro på at det er smart med blanding når det gjelder alder, yngste hos oss er 25 år og eldste er 60 år. Det er sunt med ulike aldre, kjønn og interesser i industrivernet. Industrivernet kjenner til virksomheten og det er viktig å ha med seg helheten, også i redningsstab, mener Einvik.

Hun legger til at redningsstaben har arrangert øvelser for det meste alene, utenom industrivernets øvelser.

– De skal nå involveres i øvelsene og øve samtidig med industrivernets øvelser. Redningsstab og industrivern hører sammen.

Bli kjent med nabovirksomheten

– I fjor brant det hos nabovirksomheten Retura som driver med avfallshåndtering. Hadde ikke vinden vært gunstig, kunne vi ha strøket med i brannen. Gnistene kunne lett ha havnet på taket vårt og igangsatt en brann. Vi har derfor tatt kontakt med dem og utvekslet erfaringer, beredskapsplaner og sett på hverandres utstyr. De har ATV, brannslanger, førstehjelpsutstyr, men ikke egne røydykkere, sier Einvik.

Hun forteller at Retura og Tine Heimdal har blitt enige om å bruke hverandres kantiner dersom de har behov for å sette redningsstab eller plassere ansatte utenfor virksomheten under en eventuell brann eller stor hendelse.

– Begynner det å brenne hos oss, trenger vi hjelp fra dem. Og vi kan hjelpe dem, vi trenger hverandre, sier Einvik.

Snakk om det som skjer

Einvik understreker at det har vært få alvorlige ulykker på anlegget, men en hendelse har satt spor.

– En innleid trucksjåfør rygget på et lavt truckvern, og fikk en metallkant rett på leggen. Industrivernet gjorde en meget god førsteinnsats. Skaden var så alvorlig at sjåføren måtte amputere beinet. Men han kom tilbake i jobb seks måneder senere som sjåfør og leverte til oss igjen. Sjåføren er litt av en fyr, han har ingen såre miner. Det var en skremmende opplevelse for alle involverte. Vi har snakket mye om hendelsen, og lært av den, sier Einvik.

Hun understreker at virksomheten øver særlig på varsling og har også tatt kontakt med operasjonssentralen, 110 for brann, for å forstå hvordan varsling skal gjøres.

– Vi må bli bedre på kommunikasjon. Trondheim brann og redning hjelper oss med å sette opp øvelser. Vi vil også gjerne samarbeide med politiet og helse, sier Einvik.

Skap samhold og ha det gøy

Hvert år har industrivernet en konkurranse der de måles mot andre virksomheter i Trøndelag. Tine Heimdal har vunnet i flere år, unntatt de siste to årene.

– Trondheim brann og redning setter opp en konkurranse. Det er veldig gøy, og å arrangere en slik dag gjør at en bygger lagånd. Konkurranseinstinktet slår inn og vi får øvd godt, med ekstra stress. Når årets øvelser er over, har vi en middag ute på restaurant for industrivernet som er premie for innsatsen gjennom året. Vi får også lunsj de dagene vi har øvelse, og prøver å gjøre det sosialt og hyggelig og være med i industrivernet. Det er viktig å bygge samhold når vi skal stå sammen i innsats, sier Einvik.

Føler på krigens alvor

– Vi som er i industrivernet har alle helt «vanlige» jobber. Vi har frivillig tatt på oss en ekstra rolle når vi er med i industrivernet. Det kan være krevende. Vi er alltid klare til å rykke ut til innsats og å bistå nødetatene med vår fagkunnskap om Tine Heimdal. Jeg føler veldig på det ansvaret industrivernet har i Norge og at vi har en bistandsplikt. Industrivernet kan bli kalt ut til å gjøre en ekstra innsats også utenfor virksomheten dersom nødetatene ber om vår assistanse. Jeg føler på et alvor. Krigen raser i Ukraina og jeg er blitt mer klar over industrivernets bistandsplikt, avslutter Einvik.