Høy øvingsfrekvens hos CCB

Med samordnet industrivernet for fire virksomheter på basen med til sammen 48 innsatspersoner krever det at industrivernleder Daniel Ayala Høydal har tunga rett i munnen.

– Hvert år har industrivernledelsen tre til fire møter hvor vi planlegger årets øvelser. Her sitter fagleder industrivern og industrivernleder fra alle fire virksomhetene. På årets første møte ser vi på risikoanalysen. Er det noen endringer her som krever endringer i beredskapen, vil det kanskje endre måten vi må trene på. De to neste møtene er for å se hvor vi er med tanke på målene våre mens årets siste møte er en oppsummering. Da lager vi også budsjett for industrivernet for neste år. Når vi planlegger årets øvelser tilrettelegger vi så flest mulig kan delta på øvelsene, sier Høydal, og legger til at de prøver å spre øvelsene jevnt utover hele året basert på type øvelse, tidspunkt og varighet for øvelsen.

– Vi øver hver forsterkning minimum tre ganger. Det er alt fra funksjonsøvelser til en årlig fullskalaøvelse som vi kjører sammen med politi, helse, brann og kommunelegen, sier Høydal.

CCB har forsterket industrivernet med førstehjelp, brannvern, miljø- og kjemikalievern og røykdykking. I tillegg har de orden- og sikringstjeneste.

– Røykdykkerne kjører sitt eget øvelsesløp med de kravene som følger denne tjenesten, sier han.

Planlegg tidlig

I desember er alle øvelsene for året etter planlagt, og Høydal forteller at han får gode tilbakemeldinger på at industrivernledelsen er så tidlig ute med å planlegge øvelsene.

– Vi er ganske mange i industrivernet med fire forskjellige selskaper, så det er en vanskelig kabal å sette opp. Det skal være en balanse som treffer alle, og det skal også være interessant og givende for personellet, sier Høydal.

Når datoene for øvelsene er satt, booker Høydal inn alle innsatspersonene.

– Vi sender møteinnkallelser og booker folk ett år i forveien. Vi har en egen SharePoint-side og Facebook-side for industrivernet der vi også legger ut datoene. Det er mange vi skal nå ut til, og på den måten sikrer vi at alle får det seg med seg.

Høydal forteller at det sjelden er behov for «oppsamlingsøvelser» for å sikre at alle i industrivernet får med seg tilstrekkelig antall øvelser i året.

– Vi er ganske strikte på at de må holde av datoene, spesielt siden de får vite det så lenge i forveien, så vi har sjelden hatt behov for å kjøre flere øvelser enn de har satt opp.

Bli trygg på utstyret

Høydal forteller at de har mange funksjonsøvelser i løpet av året for å bli trygge på utstyret.

– Alt vi har av utstyr øver vi på og øver med. Det er nok en erfaring jeg har med fra min tid i Forsvaret, der det er mye drilling. Når industrivernet blir gode på enkeltelementer og utstyr, blir industrivernet også tryggere i å utføre sine oppgaver.

I starten av september øvde industrivernet på å bli kjent med kjemikalievern-utstyret.

– Vi har nettopp fått helt nytt olje- og kjemikalievern-utstyr, og det er ikke noe poeng i å kjøre en større scenariobasert øvelse når vi ikke kjenner utstyret. Selv om funksjonsøvelser kanskje er grunnleggendeøvelser så er det viktige øvelser, sier Høydal.

Eksternt påfyll

I tillegg til funksjonsøvelsene leier industrivernet inn en ekstern ressurs minimum én gang i året for å holde kurs.

– Vi har tidligere leid inn folk fra blant annet Røde Kors og Øygarden brann og redning (ØBR). Sistnevnte har vi et nært forhold til, Vi er heldige som har ØBR som en av våre nærmeste naboer. Dette har gjort at CCB og ØBR har hatt ett tett og godt samarbeid, sier Høydal.

Høydal sørger for å involvere nød- og beredskapsetatene tidlig i forbindelse med fullskalaøvelser.

– Jeg kaller dem inn så de er med på planleggingen. Vi har god tradisjon for at nød- og beredskapsetatene og etatene i vår region stiller opp på fullskalaøvelsen, sier Høydal, og legger til at CCB begynte med å kjøre samvirkeøvelser tilbake på 1980-tallet.

Mange vil med

Industrivernleder Høydal forteller at det er populært å være med i industrivernet, og de ikke har problemer med å rekruttere folk som vil være med frivillig. Noen unntak er det derimot: Går du vakt, så må du være med, sier Høydal.

– Grunnen til at det er viktig at personell i vakt er med i beredskapen er at dette er ressurser som er tilgjengelige når andre ikke er det. De vil være en naturlig del av en hendelseshåndtering i perioder av døgnet når andre kanskje ikke er på jobb. De har også kompetanse og oversikt over det som skjer i virksomheten de tidene av døgnet de er på jobb.

Høydal forteller at hvis de mangler folk i industrivernet prøver de å lage litt blest rundt det.

– Vi legger ut informasjon om det på intranettet og da får vi inn kandidater. Med rett innstilling og motivasjon er min erfaring at da får du til mye som industrivernpersonell. De må være nysgjerrige, faglig interessert og ikke minst ha lyst, vilje og kapasitet til å yte det lille ekstra når det forventet – både på øvelser og i skarpe situasjoner. Om du har disse tre tingene på plass så mener jeg at du er et godt «industrivernemne», sier industrivernleder Høydal.