Vi trenger både systemet og intuisjonen

Spørsmålene har jeg stilt meg selv flere ganger som både HSEQ-leder (health, safety, environment and quality, jour.anm.) og industrivernleder. Å hevde at godt sikkerhetsarbeid kun gjøres i samsvar med lover og regler blir en for ensidig forklaring. Menneskelig intuisjon og erfaringer i håndtering av hendelser må også tas i betraktning. Jeg vil derfor hevde at sikkerhetsarbeid må forstås som både målbart og sansbart.

Målbare mål og overvåkning

Det målbare sikkerhetsarbeidet gjøres gjennom å følge regelverket og interne planverk. Et godt eksempel på dette er internkontrollforskriften. Den forteller blant annet at det skal etableres mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, med kontinuerlig og systematisk overvåkning.

Det kan oppleves som noe mekanisk over det å verifisere tingenes tilstand. Det tegnes et bilde hvor sikkerhetsarbeidet utføres av et maskineri som gjør ett sett med forhåndsdefinerte oppgaver, som i sum skal resultere i sikkerhet.

Selv om medvirkningsplikten introduserer en viss form for pragmatikk, bedømmes sikkerhetsarbeid først og fremt om måloppnåelse med hensyn til lov- og planverket. Overforenklet blir arbeidet enten eller i lovens forstand. På den måten opprettholdes idealet om at sikkerhet er noe målbart for tilsynsmyndighetene.

Den viktige intuisjonen

Sikkerhetsarbeid kan også forstås som noe udefinerbart, forankret i erfaringer og sanseinntrykk. Erfaringer kan beskrives som mentale kart som gjør at innsatspersonell raskt forstår hvordan hendelsen antageligvis vil utvikle seg, og hvilke virkningsfulle sikkerhetstiltak som skal treffes for å få situasjonen under kontroll. Eksempelvis vil en erfaren fagleder industrivern med begrenset informasjon umiddelbart forstå hvilke grep som må tas dersom stoffet acetylen er involvert i en brann.

En hybrid mellom det målbare og sansbare

Sikkerhetsarbeidet gjøres mellom disse ytterpunktene, altså det målbare og det erfaringsbaserte: Det som kan måles og det som man mener er riktig basert på intuisjon og erfaringer. Derfor mener jeg sikkerhetsarbeid må forstås som en dynamisk hybrid mellom det målbare og sansbare. Begge deler må anerkjennes som beskrivelser av hva riktig og godt sikkerhetsarbeid er.

Hvilke implikasjoner kan denne forståelsen ha for videreutvikling av industrivernet? Den muliggjør i større grad en innovativ utvikling av beredskapsinnsatsen. Øvelser, spesielt evalueringsmøtet, er en utmerket plattform for å realisere potensialet.

Når instruksen og den erfaringsbaserte tilnærmingen blir diskutert som likeverdige fremgangsmåter oppmuntres innsatspersonellet til å løsrive seg noe fra det skriftlige planverket. På den måten sikrer man i større grad overføring av erfaring mellom innsatspersonellet som igjen burde inkorporeres i beredskapsplanverket. Dette mener jeg er en forutsetning i møte med sammensatte hendelser hvor planverket alene står i fare for å komme til kort. Derfor er vi avhengig av både systemet og intuisjonen for å ivareta sikkerheten på en tilstrekkelig god måte.