Telenor får millionbot etter nødnummer-svikt

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ført tilsyn mot Telenor etter flere alvorlige hendelser med nødnummertjenesten høsten 2024.  Nkoms tilsyn ble gjort i perioden august 2024 til februar 2025.

Nå foreligger det varsel om vedtak i saken, og Nkom inviterte til pressekonferansetorsdag 27. februar for å gå gjennom årsakene til hendelsene, foreløpige konklusjoner og konsekvensene dette vil få for Telenor.

– Det er alvorlig når man ikke kommer i kontakt med nødnumrene. Det har vært flere feil i Telenors systemer uten at disse har vært oppdaget, og det har vært flere feil på samme tid, sa sikkerhetsdirektør i Nkom, Svein Sundfør Scheie da han presenterte tilsynsrapporten mot Telenor i forbindelse med nødnummersaken.

Omfattende undersøkelser

Scheie uttalte at årsakene til at det ved fire anledninger høsten 2024, helt eller delvis, ikke var mulig å komme i kontakt med nødetatene er sammensatte.

– Vi har foretatt svært omfattende undersøkelser. Vi har basert tilsynene på innhentet dokumentasjon, presentasjoner, tekniske undersøkelser, samtaler og intervjuer av nøkkelpersonell hos Telenor og stedlig tilsyn av anlegg. Vi hadde også bistand fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sa Scheie.

22 overtredelser

– Etter våre vurderinger har Telenor gjort flere feil som kunne vært unngått dersom de hadde hatt bedre rutiner, bedre redundans og hadde gjennomført tilstrekkelige risikovurderinger knyttet til blant annet planlagt arbeid, mente Scheie.

Han sa Nkom mener å ha avdekket til sammen 22 overtredelser av lov om elektrisk kommunikasjon (ekomloven), sikkerhetsloven, nummerforskriften, klassifiseringsforskriften og virksomhetsforskriften.

Scheie sa de foreløpige vurderingene viser følgende hovedtrekk ved lovbruddene: 

• Telenor har ikke levert nødmeldingstjenesten ved flere hendelser høsten 2024 slik de er lovpålagt
• Gjennomføring av planlagt arbeid har ikke blitt utført forsvarlig
• Det har ikke blitt gjennomført tilstrekkelige risiko- og sårbarhetsvurderinger
• Det har ikke vært tilstrekkelig redundans til tjenestene
• Det er ikke gjort tilstrekkelig revisjon av underleverandør
• Varsling til Nkom har ikke vært rettidig

– Avhengigheten til elektronisk kommunikasjon i Norge er stor, og elektronisk kommunikasjon er en grunnleggende og kritisk infrastruktur for oss alle, sa Scheie.

Ble ikke varslet

– Nkom skulle vært varslet innen fem minutter om hendelsene. Media fikk informasjon før oss. Det er fint at Telenor har god kontakt med media, men myndighetene må varsles først. Vi er avhengig av at et godt situasjonsbilde og særlig den geopolitiske situasjonen setter nå helt andre krav så det er meget viktig at vi varsles raskt, sa direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, John-Eivind Velure.

– Høstens hendelser er alvorlige. Lovbruddene er alvorlige. Reduksjon av e-kom-tjenesten reduserer denne tilliten vi har til samfunnet. Vi har store forventninger til Telenor. Folk som trenger akutt hjelp skal få det når de ringer, sa Velure.

Han refset Telenor for ikke å ha fulgt opp nødvendig arbeid med blant annet skikkelige risikovurderinger.

– Dette får konsekvenser for Telenor. I arbeidet med nytt nødnett, altså kommunikasjonssambandet, mener vi de funnene vi har sett hos Telenor bør tas i betraktning når vi vurderer dette. Telenor har ikke tilstrekkelig kontroll på oppgaver som er utført, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser. Det er mangel på risikovurderinger og risikodeling, noe som øker sårbarheten i systemene. Det vil ta betydelig innsats for Telenor å rette opp feilene, sa Velure, og la til at han er glad for at Nkom har fått oppgaven å følge opp Telenor nå med både veiledning og tilsyn fremover.

Han understreket at myndighetene må samarbeide med både offentlige og private aktører for å sikre forsvarlig sikkerhet i nettverkene. Hendelser som oppsto i november hadde livstruende konsekvenser, noe som understreker behovet for bedre beredskap.

– Heldigvis er det ingenting som tyder på at feil i løpet av tjenesten fikk følger for liv og helse. Men vi er helt avhengig av infrastruktur og tjenester som fungerer, sa Velure.

Han anbefalte følgende tre tiltak for Telenor:

• Implementering av risikovurderinger: Regelmessige vurderinger for å identifisere sårbarheter.
• Samarbeid mellom aktører: Økt samarbeid mellom offentlige og private sektorer.
• Styrking av beredskap: Utvikling av beredskapsplaner for å håndtere kriser.

Tar hendelsene på største alvor

– Vi tar hendelsene i fjor på største alvor og beklager på det sterkeste at folk ikke kom frem til nødnumrene. Vi har alltid drevet tjenesten med svært høy oppetid, og har satt alle krefter inn for å sikre at lignende hendelser ikke igjen skal kunne skje. Nødnumrene i Norge skal virke, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen.

Telenor skal nå gå grundig gjennom Nkom sin foreløpige rapport, og vil gi sitt tilsvar. Engebretsen peker på at myndighetene og mobiloperatørene bør jobbe sammen om nye og forenklede løsninger for å bedre robustheten i nødmeldingstjenesten.

– Vi opplever en god dialog med nødetatene, men vi etterlyser fra Nkom og øvrige myndigheter bedre samsvar mellom deres forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva de bestiller og er villige til å betale for på den andre siden, sier Engebretsen.

Hun mener at Nkoms lovtolkning, størrelsen på boten og konsekvensene av pålagte tiltak risikerer å gjøre det umulig for mobilselskap å drive nødmeldingstjenesten fremover.

– Vi har et felles mål om høyest mulig oppetid, men i rapporten måler Nkom oss opp mot andre krav enn de som ligger i de kommersielle avtalene som ble inngått med nødetatene. Jeg mener myndighetene og mobiloperatørene fremover bør jobbe sammen for en best mulig nødmeldingstjeneste, sier Engebretsen.

Engebretsen er positiv til Nkoms forslag om at flere aktører kan drive nødmeldingstjenesten, og avslutter med at hun derfor er bekymret for at Nkoms krav nå vil gjøre dette vanskeligere.