Samfunnssikkerhetskonferansen 2025

Europa og Vesten har betydelig kapasitet til å håndtere mye, sa Stian Jenssen, tidligere stabssjef i NATO.

Varige endringer i maktbalansen

– Vi må være forberedt. Det geopolitiske frikvarteret er over, sa Stian Jenssen, tidligere stabssjef i NATO på Samfunnssikkerhetskonferansen 2025.

Publisert Sist oppdatert

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.

NATO ble opprettet ved starten av den kalde krigen for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Ved opprettelsen hadde NATO 12 medlemsland, og i dag er 32 land med. Norge var blant stifterne og er fortsatt medlem. NATO har hovedkvarter i Brussel i Belgia, og nederlenderen Mark Rutte har vært organisasjonens generalsekretær siden 1. oktober 2024.

Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle, og at den enkelte medlemsstat selv tar stilling til med hvilke midler (herunder militære) angrepet skal besvares. Artikkel 5 har blitt utløst kun én gang i paktens historie – etter al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.

Kilde: Store norske leksikon

– Dette er en vedvarende endring. Selv om krigen slutter, ender ikke trusselen fra Russland, sa Jenssen fra scenen på Oslo Kongressenter på Samfunnssikkerhetskonferansen 2025.

– Verden har sett frihandel og globalisering. Disse trendene er på revers, men bildet er ikke så mørkt. Europa og Vesten har betydelig kapasitet til å håndtere mye, sa Jenssen.

 

Putin ikke til å stole på

Han la stor vekt på NATO og medlemslandenes forsvarsevne.

– Militærevnen vår i Europa er langt bedre enn vi tror. NATO-landene står fremdeles for størsteparten av verdens forsvarsbudsjett, på mer enn 50 prosent. Jeg tror Ukraina kan vinne krigen, det var det ingen som trodde da krigen brøt ut.

Han forstår at folk i Norge er redde for krig, men han er ikke så bekymret for at russerne skal invadere landet.

– Selv om Ukraina faller, står vi ikke i fare for å bli invadert. Men det betyr ikke at Putin ikke går inn i Estland. Vi kan ikke utelukke noe.

 

– Trump har hatt mye rett

USAs president Donald Trump har engasjert seg i Ukraina-krigen. Jenssen har truffet president Trump flere ganger og jobbet med Trump-administrasjonen i forrige presidentperiode.

– Det blir spennende å se hva Trump gjør i Ukraina. Dersom amerikansk støtte faller bort fra NATO, kan europeiske politikere ta en større del av ansvaret for å støtte Ukraina. Ukraina trenger 40 milliarder euro i året for å forsvare seg og lykkes i kampen mot Russland.

Han presiserte at det ikke bare er Ukraina som lider økonomisk på grunn av krigen.

– Russland sliter med økonomien i eget land, og de er blitt fullstendig avhengige av Kina. Jeg er ikke sikker på at Kina kommer til å greie å innovere seg slik det kreves for økonomisk vekst. De er nasjonalistiske, og det er en brems. Et autoritært regime sliter ofte med å innovere. Et barns-politikken vil føre til langt mindre befolkningsvekst. USA vil vokse mer, spår Jenssen.

 

Våre viktigste partnere: EU og NATO

Når det gjelder president Trump, mente Jenssen man må skille stil og substans.

– Han (Trump, jour.anm.) mente europeerne burde bruke mer penger på forsvar. Det stemte. Trump gjorde kuvending på Kina med tanke på å produsere i eget land, og å øke amerikansk produksjon. USA kommer ikke til å forlate sine allianser og partnere, men vi i Europa må ta større ansvar.

Norge må også finne nye samarbeidspartnere i tiden fremover, mente den tidligere stabssjefen.

– Vi vil være mer avhengige av EU i økonomisk politikk og NATO og USA for forsvar. Norge er et lite land, og det må vi ta innover oss. Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi oppfører oss mot våre allierte og partnere. Norge er verdt å forsvare, og vi ligger strategisk til og har ressurser, sa Jenssen.

Powered by Labrador CMS