Når uønskede hendelser skjer, er det en ikke sjelden refleks å ville begrense og styre kommunikasjonen. Det er ikke alltid like gunstig, ifølge Kjersti Løken Stavrum.

– Velg å kommunisere

– Har du noe å si, si det. Myten om at er man stille nok lenge nok, så forsvinner oppmerksomheten, er feil. Det skjer ikke. Man kan ikke unngå pressen når det går galt. Jeg tror det bare blir verre om du velger å ikke kommunisere, sier Kjersti Løken Stavrum.

Publisert Sist oppdatert

Enkel kommunikasjon

Kjersti Løken Stavrums oppskrift på enkel kommunikasjon:

  • Møt pressen. Ikke gjem deg.
  • Ikke vent. Kommuniser raskt.
  • Vær ærlig. Det er lov å si «Jeg vet ikke svaret ennå. Vi jobber med saken og kommer tilbake så raskt vi vet».
  • Hold ord. Har du lovet å ringe, så gjør du det.
  • Bruk ord alle forstår. I et demokrati må alle forstå. Kunnskapsdeling gjøres ved å bruke enkle ord.
  • Øv på å kommunisere. Hva skal vi si? Trening gjør mester, og husk at det er stor forskjell på sannferdig kommunikasjon og den som manipulerer.
  • Sett krisestab. Når det brenner bør man ha en krisestab. Organisasjonen må være orientert.
  • Bygg omdømme i fredstid. Det er i hverdagene når maskineriet ruller som det skal, man bygger et godt omdømme. Skap godt innhold.
  • Åpen kommunikasjon. Bruk organisasjonen. Bruk de som kan sakene sine.
  • Søk råd. Bransjeorganisasjoner kan bidra med støtte
  • Kjenn din rett og plikt. Krev samtidig imøtegåelse når du kritiseres, og svar på kritikk.
  • Bruk nettverk. Ledere kan skape en trygghet i organisasjonen slik at flere blir en del av kommunikasjonsvirksomheten.
  • Bidra i samfunnsdebatten. Alle bør føle et ansvar for å bidra med kunnskap og innsikt i den offentlige debatten for å for å skape en opplyst offentlig samtale.

 Pressen er en slags kollektiv sunn fornuft. Når det er stor etterspørsel etter kommunikasjon, blir pressen pågående. Pressen slutter ikke å grave, for den har som mål å bidra til en god offentlig debatt, mener pressens nestor, Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius, som nå er eneeier av Schibsted Media.

 

Krisekommunikasjon

Når uønskede hendelser skjer, er det en ikke sjelden refleks å ville begrense og styre kommunikasjonen. Det er ikke alltid like gunstig, ifølge Løken Stavrum.

– I slike situasjoner er det lett å bli stresset og vanskelig å se seg selv utenfra. Det kan være lurt å se seg selv i et fugleperspektiv. Krisekommunikasjonen i en bedrift står i stil til hvem man vil være. Det kan være lurt å forberede seg selv som leder på hvordan man ønsker å fremstå hvis det står et pressekorps rundt. Legg merke til andre som står i stormen, hvem er forbilledlig? Lær av disse, mener Løken Stavrum.

Hun understreker at alle bør øve på å kommunisere godt. Lage planer og en god struktur på å møte motgang og møte pressen. Ingen kan dukke for kritiske spørsmål eller unngå pressen, selv om det ofte er ryggmargsrefleksene. Pressen spiller en viktig rolle i et demokrati og gjør jobben sin. Følger ikke pressen opp det som skjer og er der når det er kriser, har vi ikke et sunt samfunn, understreker Løken Stavrum.

 

Ledere har et samfunnsansvar – del informasjon

Hun anbefaler ledelsen i virksomheter til å forstå dagens mediebilde og de mulighetene de har for å kommunisere.

– Ledere må også spørre seg i hvilken grad de vil bidra til samfunnsdebatten. I et demokrati synes jeg vi alle har et samfunnsansvar til å dele informasjon, både når det er stille og når det stormer. Det er jo svært utbredt å kritisere mediene, og vi har alle en mulighet til å bidra til det bedre, sier Løken Stavrum.

 

Ingen skal «henges ut i media»

Når pressen setter et kritisk søkelys på en virksomhet eller person, skal de alltid innhente kommentar til faktiske påstander slik at den kritiserte får anledning til å imøtegå kritikken. Dette heter samtidig imøtegåelse på pressespråket. Det betyr at anklager og forsvar skal presenteres i en artikkel samtidig. 

– Dersom man velger å ikke svare, vil pressen måtte trykke saken uten din kommentar. Ifølge Vær Varsom-plakaten skal man ikke kunne hindre debatt, kritikk og nyhetsformidling ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. Å unnlate å svare kan derfor skade omdømmet og innebærer at man har gått glipp av en mulighet til å forklare seg. Hvis ikke man vil bidra med informasjon og svare på spørsmål, forsvinner ikke saken, slik man kanskje kan håpe. Min erfaring er at flere angrer i ettertid på at man ikke svarte i første omgang. Men jeg kan forstå at det er fristende å håpe at ting blåser bort av seg selv, sier Løken Stavrum.

Flere bør delta i ordskiftet

Kjersti Løken Stavrum er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, hun har vært kommunikasjonsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon og er nå daglig leder daglig leder i Schibsted i stiftelsen Tinius og styreleder i Schibsted Media. Stavrum har vært leder av Norsk PEN og ledet Regjeringens ytringsfrihetskommisjon.

Løken Stavrum synes man bør utfordre en innarbeidet praksis der kommunikasjonsavdelingene styrer og kontrollerer informasjonen. Man bør heller oppmuntre til at flere deltar i ordskiftet.

– Det files og herjes med å lage budskap. Vi gjør altfor mye ut av det. Hvorfor skal det legges begrensninger for hvem pressen skal snakke med så lenge de ikke hevder å opptre på vegne av bedriften? Jeg tror dette er i endring. De fleste unge voksne er født kommunikatører. De har vokst opp med å kommunisere om alt, og kan kommunisere godt. Jeg tror ikke de vil trives i bedrifter der de ikke får snakke. Bruk dem! La dem få lov til å spre informasjon, men bidra med input. Jeg tror det er viktig for dem som ønsker det, at de føler at de kan snakke om arbeidsplassen sin, og det er i alle fall viktig for samfunnet at de kan det, sier Løken Stavrum.

 

Å unnlate å svare kan (...) skade omdømmet og innebærer at man har gått glipp av en mulighet til å forklare seg.

Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius, som nå er eneeier av Schibsted Media.

Demokratiet avhengig av at mennesker bryr seg

Hun har et hjerte for industrivernet i Norge, for det symboliserer for henne en dugnadsånd der folk fremdeles er villig til å ha omsorg for flere enn seg selv.

– Det er bra å ha et samfunn der alle føler et ansvar utover sin egen lille hage. Det å bry seg om andre gjør oss til et reelt demokrati og et godt sted å leve. De frivillige som utgjør industrivernet tenker utover seg selv. De trygger arbeidsplassen for fellesskapet og lokalsamfunnet. Industrivern er samfunnsvern. Det er rasjonelt at bedriftene selv tar ansvar. De kjenner sin egen bedrift best og det er ikke logisk å sette denne oppgaven ut til andre, sier Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, hun har vært kommunikasjonsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon og er nå daglig leder daglig leder i Schibsted i stiftelsen Tinius og styreleder i Schibsted Media. Stavrum har vært leder av Norsk PEN og ledet Regjeringens ytringsfrihetskommisjon. Bilde: CF-Wesenberg, Tinius Trust.

Artikkelen er basert på intervjuet med Kjersti Løken Stavrum som stod på trykk første gang i Sikkerhet 1/2019. 

Powered by Labrador CMS