PST, E-tjenesten og NSM la alle fram sine trusselvurderinger for 2024 i midten av februar. På podiet: Nils Andreas Stensønes i E-tjenesten, Beate Gangås i PST og Lars Christian Aamodt i NSM. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl sitter på første rad.

– Nasjonal sikkerhet er et felles ansvar

Norske virksomheter må tenke sikkerhet i alt de gjør, fra ansettelser og anskaffelser til eierskifte, oppfordrer NSM i årets risikovurdering.

Publisert Sist oppdatert

Trusselvurderinger

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): «Risiko»-rapporten er NSMs årlige vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet. Rapporten anbefaler tiltak og vurderer hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet i lys av det trusselbildet som er beskrevet av Etterretningstjenesten og PST.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST): PSTs nasjonale trusselvurdering (NTV) er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten): I den årlige vurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.

Tidligere denne måneden kom årets nasjonale trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Sistnevnte sin årlige risikovurdering «Risiko» skal gi norske virksomheter bedre forutsetninger til å se eget sikkerhetsarbeid i en større sammenheng. Det skriver NSM på sine nettsider.

For 2024 anbefaler NSM norske virksomheter blant annet å beskytte seg bedre digitalt, og å tenke sikkerhet i ansettelser, anskaffelser og ved eierskapsskifter.

Når truslene endrer seg, må vår forståelse av hvilke verdier som er viktige for oss og hvordan de skal beskyttes også gjøre det, mener direktør i NSM Lars Christian Aamodt.

– Vi ser nå at bedrifter og personer som tidligere sjeldent har vært involvert i arbeidet med nasjonal sikkerhet blir sentrale, forteller Aamodt, og nevner blant annet virksomheter innenfor petroleum- og kraftsektoren, elektronisk kommunikasjon og marinteknologi, datasenterbransjen, og forskning og utdanning.

Leverandører blir mål

Utviklingen viser at mindre bedrifter og virksomheter som er leverandører til større virksomheter blir mål. Spionasje, cyberoperasjoner, sikkerhetstruende oppkjøp, rekruttering av innsidere og påvirkningsoperasjoner er noen av virkemidlene som benyttes mot norske virksomheter, og som må forhindres, avdekkes og håndteres.

– Vi må forebygge før krisene oppstår. Vi bør bruke tiden fremover til å forberede oss enda bedre. Vi må være i stand til å takle det som måtte komme. Det krever bevissthet, prioritering av ressurser og fokus, understreker Aamodt.

Konsentrasjonsrisiko

Den samlede, nasjonale avhengigheten til land som utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge, er en betydelig sårbarhet for nasjonale sikkerhetsinteresser. Norges avhengighetsforhold til Kina er en sårbarhet som kan utnyttes av kinesiske styresmakter, advarer NSM.

Både utenlandske oppkjøp og investeringer i norske selskap må i større grad ses i sammenheng med nasjonal sikkerhet. Det finnes en rekke eksempler på kinesiske oppkjøp og investeringer i utenlandske selskaper med kompetanse og teknologi som er av relevans for Kinas forsvarsmodernisering.

– Vi må ha større fokus på sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk. I noen tilfeller er det enklere å kjøpe seg inn i norske virksomheter fremfor å bryte seg inn, sier Aamodt.

Innsidere

Cybersikkerheten i Norge er inne i en god utvikling. Det gjelder særlig i de største virksomhetene. Systematisk og forebyggende sikkerhetsarbeid lønner seg, men ikke la dette bli en sovepute, oppfordrer Aamodt.

– Når en dør lukkes, forsøker trusselaktører å finne en annen. Verdien av en innsider øker. Det ble avslørt en rekke innsidere i flere vestlige land i 2022 og 2023. Det vil være naivt å tro at det ikke finnes innsidere i betrodde stillinger også her i Norge, sier Aamodt.

Du finner lenke til rapportene i faktaboksen. 

 

NSM, PST og E-tjenesten

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

  • Norges direktorat for forebyggende sikkerhet.
  • Jobber med å gjøre Norge i stand til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.
  • Har også et nasjonalt ansvar for å avdekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige cyberoperasjoner.
  • «Risiko»-rapporten er NSMs årlige vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet. Rapporten anbefaler tiltak og vurderer hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet i lys av det trusselbildet som er beskrevet av Etterretningstjenesten og PST.
  • NSM har flere podcast-episoder hvor de diskuterer rapporten.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  • Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
  • Har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme samt trusler mot myndighetspersoner.
  • PSTs nasjonale trusselvurdering (NTV) er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten)

  • Norges utenlandsetterretningstjeneste.
  • E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  • I den årlige vurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.
Powered by Labrador CMS