Færre omkommer i brann

Siden Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) startet registreringene av omkomne i brann i 1979, har det i snitt årlig omkommet 59 personer. Til sammen har det omkommet 2 649 personer siden 1979. Det melder DSB på sine nettsider.

Året med færrest omkomne i brann var 2017 med 27, mens året med flest omkomne var 1979 med 91 personer.

Fallende trend

I de siste 10-15 årene har antall brannomkomne vist en tydelig fallende trend. Målrettet samarbeid mellom brann- og redningsvesenet, el-bransjen, forsikringsbransjen, bransjeorganisasjoner, kommuner og myndighetene er viktige årsaker til nedgangen.

– Mange aktører rundt omkring i landet jobber hver eneste dag systematisk med å forebygge brann. De gjør en fantastisk innsats som er sterkt medvirkende til at vi i dag har lave dødstall i branner, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Alle boliger er pålagt å ha minst en fungerende røykvarsler i hver etasje, som skal kunne høres på alle soverom med lukket dør. Det beste er å ha sammenkoblete røykvarslere. Da piper alle varslerne samtidig ved brann.

– Halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger uten fungerende røykvarsler. Ved en boligbrann har du kun få minutter på deg til å komme deg ut. Plasser derfor røykvarslere slik at du hører dem med en gang de begynner å pipe, sier Ly.

Røyking største årsak

Røyking er den største årsaken til at folk dør i brann og menn er kraftig overrepresentert i statistikken. Mange dødsbranner skjer i årets kalde måneder. Helgene er mest utsatt, spesielt på natten når de fleste sover.

– Desember er som regel måneden med flest branner og dette gjenspeiles dessverre i vår statistikk over omkomne i brann. Av de 34 personene som mistet livet i brann i 2023, omkom ni i desember. Det viser at vi fortsatt må jobbe knallhardt for å forebygge brann. Hvert dødsfall er ett for mye. Vi har ingen å miste, sier Ly.

Nesten 100 000 oppdrag i fjor

I 2023 rykket brann- og redningsvesenene ut på nesten 98 000 oppdrag. Antallet utrykninger har dessverre økt i de senere årene. Over halvparten av alle utrykninger skyldes unødige eller falske alarmer.

– Brann- og redningsvesenet vet ikke om det er ekte brann eller falsk alarm når de rykker ut, og må derfor ta alle alarmer på alvor. De bruker enormt mye tid på unødige brannalarmer. Her må vi alle skjerpe oss. Det tallet må ned, slik at brann- og redningsvesenet kan konsentrere seg om å utføre de viktige oppgavene de har i lokalsamfunnet, sier Ly.