Oppskriften på et godt samvirke

– Pandemien har gjort at vi har blitt kjent med nødetatene i byen. Vi ble godt kjent med oljeselskapene også under pandemien, og det har vi fortsatt med. I 2020 hadde vi ukentlig møter, så gikk vi over til månedlige møter. Halve befolkningen i Hammerfest var satt ute av spill. Det var nesten ingen som var friske. Det å opprettholde en beredskap i en by som dette var utrolig krevende. På det verste hadde vi fire til fem møter i løpet av en uke og to møter på én dag i beredskapsledelsen, sier Svein Tore Kristoffersen, beredskapskoordinator i Hammerfest kommune.

Han understreker at Equinor Hammerfest LNG og blålysetatene har samarbeidet lenge, men administrasjonen i kommunen har kommet til som følge av pandemien.

Flinke i å være uenige

– Det er veldig lett å være flink og være enige. Men vi kan ta tak i ting som er vanskelige på en ryddig og profesjonell måte og komme oss videre. Det tror jeg skyldes at vi kjenner hverandre. Vi vet alle hvem hverandre er, vi treffer hverandre i forskjellige settinger, og har en grunnleggende tillit til hverandre, selv om vi kan være uenige, sier Arne Myrseth, brannsjef ved Hammerfest brannvesen.

Politiet kjenner industriobjektet

– Vi er en liten by og det bærer samarbeidet mellom oss preg av. Det er sterke personligheter hos oss alle i Samvirkeforumet og de øvrige etatene. Vi vet hvem vi skal ringe dersom det er behov for å avklare noe eller spørre om de øvrige etatene har råd eller ønsker å bidra inn, sier seksjonsleder ved Hammerfest politistasjon, Asgeir Aule.

Politiet ble invitert av kommunen til å delta fast inn i beredskapsledelsen under pandemien.

– Vi ble kjent med hele kommunen og alle sektorene som ledet de ulike delene av pandemien. Og det er kjempeviktig! For alle ulykker skjer i en kommune. Innslagspunktet er at vi har veldig god kjennskap til hverandre. Som politi må vi bare ta innover oss at vi har et stort industriobjekt som er underlagt storulykkeforskriften. Den kan ikke vi velge bort. Som stabssjefen min sier «Det er ditt anlegg. Det er ditt ansvar. Du må kjenne anlegget», sier Aule.

Et samvirke går begge veier

– Det er utrolig viktig for oss å ha assistanse fra nødetatene dersom noe skjer hos oss. Du kan ikke ta folk nærmest fra gata og sende de inn i et svært gassanlegg som er meget komplisert og ikke skjønne de risikoene som ligger der. Her er det veldig stor nærhet til byen. Nødetatene ser det som skjer ute hos oss. De kjenner risikoområdene, sier Thomas Mannes.

Mannes var leder drift ved Equinor Hammerfest LNG frem til november da han begynte ny jobb ved Equinor, Kårstø. Han vil ta med erfaringene fra Hammerfest til Kårstø. Et samvirke går ikke bare to veier, men mange veier mellom brann, helse, politi, kommunen og virksomheten, understreker han.

– Vi må bruke et språk som alle forstår. Det å klare å formidle budskapet vårt slik at alle har det samme bildet er viktig. I og med at vi har en stor organisasjon og industrivern på Melkøya er vi også i stand til å hjelpe andre veien. Skal vi få til en samhandling, altså et samvirke, så kan det ikke gå én vei. Det må handles på tvers, sier Mannes.

Bli kjent i forkant

Beredskapsingeniør ved Equinor Hammerfest LNG, Øystein Krüger, mener samvirke starter tidlig og lenge før en hendelse eventuelt måtte oppstå.

– Man må begynne samvirke på planstadiet. Man må kjenne hverandres styrker og svakheter og hvilke kapasiteter man har og hvordan kan man gjensidig utnytte de. Vi er et komplisert prosessanlegg som ligger nært byen og det gir oss også et ansvar. Det smarte er å starte et samvirke lenge før en hendelse oppstår. Kjenner du ansiktet til en person så jobber man langt enklere sammen under en hendelse, sier Krüger.

Aule er enig med Krüger i at å kjenne hverandres kapasiteter er viktig.

– Det betyr å kjenne til hva slags kapasiteter og utstyr som er på Melkøya og hva vi kan benytte oss av når vi har behov for det. Vi har hatt en ganske stor utskifting av folk i politiet og vi har fått tilført nye stillinger. Det er viktig at de kjenner til anlegget der ute. Da er det bare å ta en telefon til Øystein. Han var nylig på politistasjonen og hadde en gjennomgang med våre ordinære mannskaper og en del spesialmannskaper som vi hadde på øvelser her i Hammerfest. De fikk en introduksjon på hva slags anlegg Melkøya er. Hva må dere vite? Hvor skal dere være, og hvor skal dere ikke være? Det gjentar vi gang på gang på gang, for det er et spesielt anlegg å rykke ut til, understreker Aule.

Ideen til Introduksjonsprogrammet for politiet fikk Krüger gjennom Samvirkeforumet.

– Fordelen med Samvirkeforumet er at vi kan gjerne sette opp en agenda, men vi har også litt løs tale. Vi kan, som brannsjef Arne sier, være faglig enige og faglig uenige, og så finner vi løsninger som gagner alle. Vil nødetatene ha en introduksjon til Melkøya så lager vi selvsagt det. Politi og brannvesen har gitt tilbake til oss når de har vært med på øvelser hos oss, de har gitt oss gode tilbakemeldinger og sagt hvilke forventninger de har til oss som industrivern, sier Krüger.

Langsiktig planlegging får alle med

Stasjonsleder for ambulansen ved Hammerfest sykehus, Finnmarkssykehuset, Jon Are Aslaksen, mener det kan være vanskelig å sette av tilstrekkelig tid til planlegging.

– I spesielle hendelser er det lett å se hva behovet er og at vi må handle umiddelbart, men å planlegge fremover kan være vanskelig når det gjelder å sette av tid, penger og personell. Men når vi vet om at det er vårøvelser i 2023 hos Equinor med brann og politi, vil vi forsøke å planlegge for å være med på, sier Aslaksen.

Han legger til at ambulansen har fordeler av å kjenne Equinor anlegget fordi det er komplekst. Han understreker at det er viktig for helse å være med i Samvirkeforumet, og at han ønsker at ambulansen kan delta langt mer aktivt i forumet.

Krüger mener de kan bli bedre på å samkjøre øvelser.

– Vi kjører seks øvelser hver vår for hvert av skiftene. Hver øvelse varer litt over en halv dag. Det å informere om kommende aktiviteter er noe vi kan bruke forumet til. Kan vi øve sammen eller er det ting hos nødetatene som kan være interessante for oss hvis vi kan hekte oss på, sier Krüger.

Alle i forumet anerkjenner et gjensidig behov for hverandre og hverandres kompetanse.

– Det er et felles ansvar vi har med beredskapen i kommunen, alle er villig til å strekke seg litt lenger.

Øvelser for alle

Krüger sier Samvirkeforumet diskuterer hva Equinor og nødetatene har planmessig behov å øve.

– Når vi setter opp øvelser er det viktig at vi har mål som er relevant for alle. Har vi mål som er relevante for bare én aktør så er det lett å prioritere det bort, og tungt å være delaktige. Vi må se at dette er et mål som jevnt over treffer alle sammen, sier Krüger.

Aule i politiet mener fordelen med forumet er å få presentert en plan for hva som skjer fremover hos de andre aktørene.

– Vi har mange hendelsesstyrte oppdrag. Men med forumet får vi forutsetningene for å bake det inn i turnus slik at vi kan sette av tid til de seks øvelsene Equinor har hver vår, og sette av nok folk til å kunne håndtere eventuelt både øvelser og situasjoner som kan skje, sier Aule.

Krüger informerer at han informerer om datoene for Equinors øvelser mange måneder i forveien til nødetatene i Samvirkeforumet.

– Øvelsene er fastsatt i skiftplanen. Straks skiftplanen vår for 2023 var vedtatt ga vi beskjed. Vi kan formidle dato for øvelsene allerede et år i forveien, sier Krüger.

Viktige fredagsvafler

Det er viktig å få til dialog også på mannskapsnivå, ikke bare på ledernivå, presiserer Myrseth i brannvesenet.

– Samvirkeforumet er et lederforum, men vi har et annet forum der mannskapene treffes, og det er fredagsvafler. Ambulansesjåførene og politikonstablene som sitter på vakt kommer gjerne opp til oss på fredager og spiser vafler og drikker kaffe. Kollega Rune Ellingsen, varabrannsjef, og jeg er glad i vafler og jeg ser at den dialogen vi har fått til på mannskapsnivå med politiet og ambulansen er mye bedre på det uoffisielle plan. Det er utrolig lærerikt, og det er gratis, sier Myrseth.

Aule forteller at politiet også stikker innom kontrollrommet på Melkøya, og at det er noe politiet setter enormt stor pris på. Krüger sier at hvis brannvesenet kommer på besøk tar de seg gjerne en tur ut i anlegget med skiftleder.

– At de operative som skal møte oss på hendelser møter oss utenom hendelsene er gull verdt. Den relasjonsbyggingen er verdt så mye. Når de operative er innom «bare» for å hilse på, blir dette tatt meget godt imot hos oss, understreker Krüger.

– Det er helt bevisst. Når vi får nye folk, skal de ut å treffe de andre nødetatene. Melkøya har vært veldig flinke til å legge til rette. Når du ser isolert på Melkøya så er det jo et stort og ruvende med stengte porter og du kommer ikke inn der. Men når terskelen for å komme inn der er så lav for oss, ja det er bare å kjøre ut dit når som helst. Hvem som helst av oss kan snakke med øverste myndighet som sitter i kontrollrommet, det gir en del signaler om at vi er veldig tett på hverandre, sier Aule.

Han informerer om at innsatsledere og fagleder industrivern kan også være med i Samvirkeforumet.

Starten på et totalforsvar

Kristoffersen mener flere kan hente inspirasjon fra Hammerfestsamarbeidet.

– Kan Totalforsvarskommisjonen se til Hammerfest-samarbeidet og de horisontale linjene vi har skapt? Dette er jo starten på et godt totalforsvar. Vi kjenner hverandre og ressursene hver av oss har. Det er mye lettere når du skal planlegge for hendelser at du kjenner alle. Det er så mye lettere å ta en telefon og spørre, sier Kristoffersen.

Kommunikasjon er grunnlaget for suksess, understreker Kristoffersen.

– Det er betryggende å ha en god kommunikasjon, for har du det kan du bygge opp et samvirke, og da kan du vinne mye mer enn når du står alene, uttaler Kristoffersen.

– Samvirke handler om å gjøre hverandre gode. Samvirke handler om å utnytte ressursene på en forsvarlig, effektiv og hensiktsmessig måte.

Industrivernets bistandsplikt

Krüger i Equinor trekker fram bistandsplikten som står i forskrift om industrivern.

– Gjennom industrivernforskriften har vi har en bistandsplikt så sant det ikke går på bekostning av vår egen sikkerhet og beredskap. Vi har et samfunnsansvar og bidrar der vi kan. Det er helt avgjørende at vi i industrivernet kan risikopotensialet i anlegget til fingerspissene våre, og vet hvilke mengder energi som omgås. Det er ikke gitt at nødetatene kan dette, og da er det vår oppgave å spille nødetatene gode til å forstå det konsekvenspotensiale de står ovenfor, og har vi akseptabelt risikonivå når de skal gå i innsats, sier Krüger.

Kommunikasjonsrådgiver ved Hammerfest LNG, Silje Grytbakk er stolt over samarbeidet de har fått til i Hammerfest.

– Jeg blir oppriktig stolt av tonen som er mellom alle aktørene i gruppen. Måten vi diskuterer med hverandre i møtene våre, og måten vi samarbeider på. Jeg blir stolt av oss, av Equnior og samvirke vi har i lag, sier Grytbakk.

Alle i gruppen anerkjenner at de har et gjensidig behov for hverandre, og de anerkjenner hverandres kompetanse.

– Det er et felles ansvar vi har med beredskapen i kommunen, alle er villig til å strekke seg litt lenger. Vi må snakke med hverandre, med den kommunale beredskapsledelsen, med resten av nødetatene og industrivernet. Beredskap er lokalt, og da må vi gjøre vårt for at ressursene finner hverandre i Hammerfest, avslutter Aule i politiet.