Industrivernet og Kongsberg brann og redning (KBR) øver sammen flere ganger i året. Bildet er en varm røykdykkerøvelse på KBR sitt øvelsesanlegg med KBR som instruktører.

Samarbeid skaper styrke

Industrivernet i Kongsberg Teknologipark har lange tradisjoner for samarbeid – både internt og med brannvesenet.

Publisert

Kongsberg Teknologipark (KTP)

Består av ca. 40 bedrifter med over 6000 ansatte. Disse er fordelt på to lokasjoner: Kongsberg Teknologipark og Arsenalet, begge på Kongsberg.

Av disse 40 bedriftene er disse industrivernpliktige: TechnipFMC, Kongsberg Maritime, Siemens Energy, GKN Aerospace, Kongsberg Defense & Aerospace og Kongsberg Teknologipark AS.

I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk etablert, som var forløperen til KTP slik den er i dag.

I Kongsberg Teknologipark (KTP) er det rundt 6000 ansatte på over 40 ulike virksomheter fordelt på to lokasjoner. Av disse virksomhetene er det seks som er industrivernpliktige, og KTP har lange tradisjoner for en robust egenberedskap.

– I KTP er industrivernet organisert som et spleiselag der hver av de industrivernpliktige virksomhetene bidrar med personell gjennom et felles industrivern. Disse innsatspersonene skal rykke ut til hendelser uavhengig av hvor de skjer, sier industrivernleder i teknologiparken, Vegard Garnås Høgåsen.

Hver virksomhet bidrar med innsatspersoner basert på risikoen i virksomheten, og de til sammen 32 innsatspersonene i felles industrivern fungerer som teknologiparkens forsterkede industrivern.

– Dette er personer som kan håndtere det meste, alt fra røykdykking til miljø- og kjemikaliehendelser. I tillegg er det ansatte på den enkelte virksomhet som kan håndtere risikoer som er knyttet til nettopp deres virksomhet, men de 32 innsatspersonene i felles industrivern-gruppa skal bistå under hendelser uavhengig av hvor det skjer en hendelse, sier Høgåsen.

 

Lokalt og forsterket industrivern

Han forteller at de jobber med å videreutvikle organiseringen med «lokalt» industrivern i de ulike virksomhetene.

I fjor hadde industrivernet en øvelse med «Kunnskapsløype» hvor industrivernet fikk øvd seg på flere poster med ulike temaer.
Øvelse på redning i høyden med Kongsberg brann og redning som instruktører.
Bildet er fra en varm røykdykkerøvelse på KBR sitt øvelsesanlegg med KBR som instruktører.
God stemning i industriverngruppa under røykdykkerøvelsen.
Øvelse på redning i høyden med KBR som instruktører.
Signering av samarbeidsavtale mellom styreleder i industrivernet Hans Petter Blokkum (t.v.) og brannsjef i Kongsberg brann og redning Erik Rognli.

– De som er i det forsterkede industrivernet vil naturlig nok ikke være like kjent hvis de skal rykke ut på en hendelse i en virksomhet de ikke jobber på til daglig. Vi jobber for å få dette enda bedre organisert og for å knytte vårt forsterkede industrivern bedre mot de som jobber med beredskap lokalt i de enkelte virksomhetene, sier Høgåsen.

Beredskapen i teknologiparken er fordelt på flere lag, slik at de alltid har kvalifisert personell til stede. Industrivernleder svarer til et styre som koordinerer oppgavene og prioriteringene til industrivernet.

– Hver industrivernpliktig virksomhet har en representant i industrivernstyret. Dette samarbeidet gjør det lettere å koordinere og dele ressurser på tvers av virksomhetene, noe som styrker beredskapen generelt, sier Høgåsen.

 

To viktige avtaler

Nødnett

Nødnett er en landsdekkende, kryptert kommunikasjonsplattform som brukes for å sikre trygg og pålitelig informasjonsdeling i alle typer hendelser, enten det er under en katastrofe eller i daglige operasjoner. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett av på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD). DSB har avtale om drift og vedlikehold av Nødnett med Motorola Solutions som gjelder til 2026.

I tillegg til de tre nødetatene er det blant andre Hovedredningssentralen på Sola og i Bodø, Tollvesenet, Statens vegvesen og Forsvaret. Andre aktører inkluderer blant annet frivillige organisasjoner (som Røde Kors og Norsk Folkehjelp), statsforvaltere, kommuner (kommunale tjenester og beredskap), flere kraftselskaper og industrivern.

Brukes både internt i hver brukerorganisasjon, og som et samvirkenett hvor innsatsressursene deler tidskritisk informasjon seg imellom. Gir brukerne bedre muligheter for en effektiv radiokommunikasjon i forbindelse med ulykker, kriser og andre hendelser

Alle som skal bruke Nødnett må ha egne, godkjente Nødnett-radioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, der alle får de samme meldingene

Nylig fornyet industrivernet en samarbeidsavtale med Kongsberg brann og redning (KBR). Samarbeidsavtalen fornyes annethvert år.

– Avtalen er laget for å utnytte alle beredskapsressursene i kommunen bedre og at vi skal bli godt kjent med hverandre. Vi signerer derfor for å få en gjensidig forpliktelse til å gjennomføre øvelser sammen. Brannvesenet skal være instruktører for oss i ulike temaer, og vi får også mulighet til å ha røykdykkerøvelser hos Kongsberg brann og redning. Gjennom denne avtalen kan vi bruke brannvesenets ekspertise og ressurser, og vi får anledning til å øve sammen på scenarioer som kan oppstå. Industrivernet skal også bistå Kongsberg brann og redning med slukking utenfor porten vår, hvis innsatsleder brann ber om det og vi har mulighet, sier Høgåsen.

Industrivernet og KBR har sammen utarbeidet en avtale som sikrer at industrivernet og KBR har predefinerte samhandlingstalegrupper i nødnett.

– Med tilgang til egne Nødnett-grupper og samarbeid om aksjonssamband, er vi bedre rustet til å takle større hendelser når de oppstår, sier Høgåsen.

I tillegg har industrivernet en øvelsesavtale med brannvesenet som fornyes årlig.

– En viktig del av KTPs beredskapsarbeid er samarbeidet med Kongsberg brannvesen. Vi har nylig satt opp øvelsesplanen for 2025, og vi skal gjennom til sammen syv emner. Med alle skiftene vi har vil det bli totalt 36 øvelser i løpet av året. I tillegg jobber vi med egentrening imellom øvelsene. Vi er veldig heldige som kan øve såpass ofte så vi kan holde oss på et relativt høyt faglig nivå, sier Høgåsen.

 

Forebyggende + industrivern

I fjor ble industrivernet kalt ut 92 ganger, men ingen av disse uttrykningene utviklet seg til en stor hendelse. En del av disse utrykningene var automatiske og falske brannalarmer, mens andre har vært akutt sykdom og mindre personskader.

Høgåsen tror det forebyggende arbeidet har vært avgjørende for å unngå de store krisene.

– Det gjøres en god jobb ute i de enkelte virksomhetene, og vi jobber mye med HMS for å unngå de mest alvorlige scenarioene. Det at vi er dyktige i vårt forebyggende arbeid samtidig som vi har et oppgående og tilpasset industrivern, gjør at vi har vært skånet mot de store hendelsene, sier Høgåsen.

 

Powered by Labrador CMS