Løfter unikt samarbeid til nye høyder

Når det verst tenkelige skjer av store branner eller utslipp, kan disse virksomhetene søke hjelp hos hverandre. De kan også be hverandre om å bistå med utstyr og ressurser for å håndtere en uønsket hendelse.

Nettverket ble dannet for nærmere 30 år siden og ble døpt Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse (RFGA). Industrien startet samarbeidet selv fordi de så et behov. Ved de største hendelsene, hvor kunnskap og erfaring er helt nødvendig, hadde de ikke kompetansen og utstyret til alene å kunne håndtere en ressurskrevende innsats over tid.

Startet etter storbrann

Bakgrunnen for nettverket går enda lenger tilbake. 15. september 1976 omkom seks personer og elleve personer ble skadd ved Jotuns malingsfabrikk på Gimle i Sandefjord. Dette er den største industribrannen i Norge i nyere tid. Esso Norge AS Slagentangen tok derfor noen år senere initiativ til å danne et samarbeid med andre oljeselskaper på tross av at de konkurrerte mot hverandre for å sikre bistand ved langvarig innsats. I første rekke var det snakk om bistand og deling av skumvæske, skumproduksjonsutstyr, vannforsyningskapasitet og øvet personell.

– Det hadde også vært en stor brann, på slutten av 80-tallet, hos Nestlé i Finland, som førte til at virksomheten gikk tomme for ressurser og utstyr, samt at Esso raffineriet i Rotterdam hadde slått sammen beredskapen til raffineriene der, forteller tidligere leder for RFGA, Kjell Eriksen, Emergency manager / Beredskapssjef, INEOS Rafnes AS. Eriksen har vært med i RFGA helt siden starten og kjenner godt til nettverket.

I 1990 tok Esso kontakt med Industrivernet (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tidligere navn), og ba om at Industrivernet kontaktet aktuelle myndigheter og virksomheter for å knytte de til seg i et samarbeid i form av en assistanseavtale ved større ulykker. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har siden den gang vært en drivende kraft i samarbeidet og fungert som sekretariat.

Et grasrotinitiativ

Industrien startet samarbeidet selv fordi de så et behov. Ved de største hendelsene hadde de ikke kompetansen og utstyret til alene å kunne håndtere en ressurskrevende innsats over tid.

De omfattende industrianleggene har så mye kjemikalier og gasser at en storbrann vil kunne brenne i dagevis. Ved en hendelse er det Hovedredningssentralen (HRS) som vil koordinere hjelpen. Virksomheten som har den uønskede hendelsen, varsler straks HRS som varsler i henhold til varslingsliste RFGA og hendelsens behov. Den bedriften som er nærmest, vil naturlig bidra først. Hercules-flyene eller lastebiler kan bli brukt til å frakte utstyr og slokkemidler. Så langt har aldri et Hercules-fly blitt brukt aktivt i innsats i industrivernet, men har deltatt som en ressurs i øvelser. Kystvakten er ikke en del av samarbeidet, selv om det ikke er utelukket at de blir benyttet. HRS benytter de ressursene som er nødvendig i et redningsoppdrag.

Bredt samarbeid

RFGA-virksomhetene er opptatt av å utvikle seg og det felles nettverket. Terskelen er lav for å kontakte hverandre. Det er mye ulik kompetanse blant virksomhetene, og ofte ringer de hverandre og spør om hvordan virksomheten i nettverket har løst aktuelle problemstillinger. Kompetansedeling og erfaringsutveksling er de fremste fordelene med RFGA samarbeidet.

Kunnskapsdeling bidrar til å forebygge hendelser

RFGA har to årlige samlinger der de utveksler erfaringer, i forbindelse med Industrivernkonferansen og en på våren, i tillegg har RFGA hatt digitale møter for å ta opp ulike og aktuelle tema. Virksomhetene deler fra det de har jobbet med i året som har gått som uønskede hendelser, hva som skjedde og hvordan hendelsen ble håndtert, samt evaluering. De gjennomfører to varslingsøvelser, en om høsten og en om våren. Disse blir initiert fra medlemsbedriften til HRS og videre til øvrige medlemmene.

– Virksomhetene er hele tiden i en utvikling. De høster av hverandres erfaringer på hva de med suksess har gjennomført, så slipper de å bruke tid på å finne ut av ting selv og prøve og feile. Noen av de er gode med brannfarlige væsker og gass, samt mange forskjellige kjemikalier, da tenker jeg på Grenlandsområdet, Equinor anleggene, Borregaard og Jotun som har mye kjemikalier, sier seniorrådgiver Kjell Buer Berntzen i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Alle har de en kompetanse og spesialutstyr knyttet til driften som de kan bidra med inn i samarbeidet, understreker Berntzen.

Virksomhetene har mye tanker, brennbare gasser og rør. De har mange fellestrekk og felles utfordringer, derfor snakker de sammen om hvordan de best kan håndtere utfordringer og de uønskede hendelsene.

Tilbyr kunnskap

Virksomhetene i RFGA-nettverket er drillet på å håndtere det verst tenkelige. De tilbyr sin kunnskap og kompetanse også til nød- og beredskapsetatene.

Ved store og alvorlige hendelser kan politiet ringe til Hovedredningssentralen og spørre om bistand fra RFGA-samarbeidet.

– Dersom lokal redningsledelse, altså politiet, håndterer en hendelse med for eksempel kjemikalier, kan det være vanskelig for dem å vite hvordan de skal gå frem. Virksomhetene i RFGA har en helt unik kompetanse i Norge. Industrivernet er godt drillet, er oppdatert på det siste innenfor feltet og har en kompetanse som er på en linje med det man finner globalt. Politiet er nok ikke klar over industrivernets kunnskaper og ferdigheter når det gjelder håndtering av kjemikalier, ei heller at disse er tilgjengelig for politiet, sier Berntzen.

­

Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Sikkerhet nr. 2 2019.

Du kan lese mer om RFGA-samarbeidet i Sikkerhet nr. 2/2019 (forgjengeren til Sikkerhet og beredskap) side 19-27:

­