Kommuneundersøkelsen til DSB viser at mange kommuner mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett.

Svak beredskap for kommunikasjon ved bortfall av ekom

– Vi ser at kommunene jobber med beredskap, og det er vi veldig fornøyd med, sier direktør i DSB. Men Kommuneundersøkelsen 2024 avdekker også rom for forbedring.

Ekom

Med ekom menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være til stede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere.

Ekom-infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet.

Ekom omfatter mobiltelefoni, bredbånd, trådløst bredbånd, fasttelefoni og eventuelt andre tjenester i samme kategori, som for eksempel Skype eller andre nyere online-baserte kommunikasjonstjenester.

Kilde: nek.no og ks.no

Til tross for krevende år med håndtering av pandemi, alvorlige naturhendelser og knappe ressurser jobber kommunene godt med beredskap.

Undersøkelsen

DSB har i 20 år spurt alle landets kommuner og status for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Årets kommuneundersøkelse hadde en svarprosent på 92. Etter en nedgang i svarprosenten under pandemien ser vi nå en positiv utvikling i antall kommuner som har svart på undersøkelsen.

Kilde: dsb.no

Det viser årets kommuneundersøkelse som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomfører. Undersøkelsen avdekker også rom for forbedring. Spesielt svak er beredskapen for informasjon til befolkningen ved bortfall av ekom (se faktaboks).

– Så nær som alle kommunene som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi ser at kommunene jobber med beredskap, og det er vi veldig fornøyd med, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Selv om majoriteten nå har helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, er det likevel mange (31 prosent) som ikke har oppdaterte analyser.

97 prosent av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. Beredskapsplaner skal oppdateres årlig og ved behov for endringer. Likevel oppgir 25 prosent at de har en beredskapsplan som er revidert før 2023.

– Beredskapsplaner som ikke revideres vil fort inneholde varslingslister som ikke er oppdatert, med det som konsekvens at du ikke får tak i de personene du trenger når ting haster. Det øker også risikoen for at materiell og menneskelige ressurser med den rette kompetansen til å håndtere hendelsen, ikke blir hentet inn, forklarer Aarsæther.

For svak beredskap for bortfall av ekom

Kommuneundersøkelsen viser at det er behov for å jobbe grundigere og mer helhetlig med tiltak for hvordan innbyggerne kan innhente informasjon, samt ved behov kunne komme i kontakt med nødetatene ved langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett. Mange av kommunene mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for dette.

– Dette temaet er blant de momentene som med fordel kan kommuniseres til innbyggerne under Egenberedskapsuka, oppfordrer DSB-direktøren.

Mangler ressurser og kompetanse

Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elisabeth Aarsæther.

I spørreundersøkelsens kommentarfelt har flere kommuner pekt på at det er krevende å holde seg á jour med det omfattende samfunnssikkerhetsarbeidet som følge av knapphet på ressurser. Mangel på kompetanse innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsfaget er også noe flere rapporterer om.

Nøkkeltall fra kommuneundersøkelsen 2024:

  • 100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
  • 31 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel
  • 97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan
  • 75 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd
  • 62 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene
Powered by Labrador CMS