Anbefaler beredskapssenter for næringslivet etter ekstremværet Hans

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet ledet en tverrsektoriell evaluering av ekstremværet Hans. Evalueringen har identifisert 43 funn, anbefalinger og forbedringspunkter, blant annet om næringslivets beredskapsrolle. Det skriver Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) på sine nettsider.

– Under ekstremværet Hans ble behovet for informasjonsdeling og koordinering internt i næringslivet veldig tydelig. Sammen med våre partnere i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) tok vi derfor initiativ til en ad hoc-samarbeidsmekanisme, sier Odin Johannessen, direktør i NSR, og fortsetter:

– På regionalt nivå representerer NHOs regiondirektører næringslivet i fylkesberedskapsrådene. De gjorde en kjempejobb. Den viktigste jobben til den midlertidige samarbeidsmekanismen ble derfor å videreformidle informasjon fra regiondirektørene til øvrige næringsorganisasjoner, og til sikkerhetsnettverket i næringslivet. I tillegg støttet vi regiondirektørene med ressurskartlegging, kontaktpersoner, og annen praktisk bistand.

Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter

Erfaringene fra samarbeidet under ekstremværet Hans var så godt at NSR har opprettet et prosjekt kalt Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter (NBSS), for å vurdere om noen av løsningene kan gjøres permanente. I evalueringsrapporten anbefaler DSB at man går videre med opprettelsen av et slikt senter. I tillegg peker DSB på at næringslivets rolle i fylkesberedskapsrådene bør formaliseres.

– Vi er veldig fornøyde med at myndighetene har gjort de samme observasjonene vi har gjort, og er glad for at DSB i evalueringsrapporten anbefaler å opprette et nytt kontaktpunkt for bedre samordning og koordinering mellom næringsliv og myndigheter. Rapporten bringer oss et steg nærmere realiseringen av et slikt senter, sier Johannessen.

Industrivernets ressurser mer tilgjengelig

Direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) Knut Oscar Gilje ønsker å bistå med kunnskap og kontakter knyttet til industrivern.

– Vi i NSO ser vi kan bistå med kunnskap og kontakter knyttet til industrivern på lokalt nivå der hendelsen inntreffer. Dette vil bety at vi bidrar til å gjøre industrivernets ressurser mer tilgjengelig ved behov, og senteret blir således en direkte oppfølging av totalberedskapskommisjonens utfordring til næringslivet ved større hendelser. Evalueringen av Hans viser at vi allerede har startet et nyttig samarbeid som vi nå ser frem til tar videre steg mot en mer systematisk robust beredskapsløsning, sier Gilje.

Utdrag fra kapittel 6.5.3 om det private næringslivet i DSBs evaluering av ekstremværet Hans:

Ekstremværet Hans påvirket det private næringslivet og bedrifter på ulike måter:

• Bedrifter som ble direkte berørt av naturskader, som flom, skred og lignende.
• Bedrifter som ble indirekte berørt av følgekonsekvenser, for eksempel gjennom utfall på ekom-nettet og strømnettet, sporbrudd på jernbanen og stengte veier.
• Bedrifter som var innenfor farevarslenes områder, og flomprediksjonenes fareområder, og som hadde et stort informasjonsbehov under hendelsen for å ivareta egne verdier, egen beredskap, og egen kontinuitetsplanlegging.
• Bedrifter som bisto med ressurser under håndteringen, for eksempel evakuering med helikopter, anleggsmaskiner for opprydding, matleveranser, reparasjon av strøm- og ekomnett, transportkapasitet, og ekspertise som for eksempel geologer.

Beredskapsressurser er ofte kontrahert av offentlige myndigheter, og har derfor en direkte kontakt med myndighetene i leverandørsporet. En utfordring oppstår gjerne når kapasiteten i eksisterende drifts- og beredskapskontrakter er uttømt, og det er behov for å kartlegge og engasjere ytterligere kapasitet. Ressursoversikter eksisterer i liten grad.

Under håndteringen av ekstremværet Hans, var ulike parter i næringslivet representert både i DSBs samvirkekonferanser og i statsforvalternes fylkesberedskapsråd. Næringslivsrepresentasjon ved samvirkekonferansene viste seg å være lite systematisert og omforent innad i næringslivet.

Underveis i ekstremværet utviklet man derfor en ad hoc-basert samarbeidsmekanisme innenfor rammen av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). Målet var å bygge en form for struktur på næringslivssiden, der man samlet seg om en felles situasjonsforståelse og én omforent representant fra næringslivet i hver samvirkemekanisme med myndighetene.

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) ved regiondirektør har i dag en uformell rolle som næringslivets representant i fylkesberedskapsrådene. Ordningen viste seg å være viktig under håndteringen av ekstremværet Hans da næringslivet samarbeidet tett med andre aktører. Men for at næringslivets representant skal få større legitimitet i fylkesberedskapsrådet, bør denne rollen formaliseres bedre.

Fra næringslivet så man tre formål med ad hoc-organiseringen:

1. Bistå med kartlegging av potensielle beredskapsressurser i næringslivet.
2. Bistå med informasjonsdeling til indirekte berørte bedrifter eller bedrifter i faresonen.
3. Ivareta næringslivets fellesinteresser i de pågående diskusjonene.

Den ad hoc-baserte strukturen baserte seg på at NSO og NSR i samarbeid påtok seg en koordineringsrolle for næringslivet på sentralt nivå. Ikke bare på vegne av NSO og NSR, men også på vegne av sistnevntes eiere: NHO, Virke, Spekter, Rederiforbundet og Finans Norge. NSO og NSR sørget for løpende informasjonsdeling til disse aktørene, koordinerte innspill, og representerte næringslivet med én representant i DSBs samvirkekonferanse.

Erfaringene etter håndteringen av ekstremværet Hans har ført til at NSR har etablert et prosjekt for å videreutvikle ad hoc-strukturen til en fast organisasjon. Prosjektet har foreløpig arbeidstittel Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter (NBSS). Hovedformålet med NBSS er å skape ett sentralt kontaktpunkt på næringslivssiden, som skal sørge for informasjonsdeling og koordinering av næringslivsorganisasjonene og bedrifter opp mot ulike myndigheter. Et slikt senter vil kunne ha en rolle innen både beredskap, fysisk sikkerhet og digital sikkerhet, og skal etter planen kunne bistå flere ulike myndighetsorgan som har behov for næringslivskontakt.