Sikker kommunikasjon for beredskap og industri

Nødnett er et lukket, digitalt radiosystem utviklet for å ivareta sikker kommunikasjon mellom beredskapsorganisasjoner, industrivirksomheter, nødetater og frivillige aktører som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Den store fordelen med Nødnett er at kommunikasjonen er kryptert, noe som betyr at informasjon som deles over nettverket ikke kan avlyttes av en tredjepart. Dette er spesielt viktig i situasjoner der sensitive opplysninger, som personopplysninger eller bedriftsintern informasjon, må formidles raskt og sikkert.

– I tillegg til den krypterte sikkerheten er Nødnett kjent for sin høye oppetid og gode dekning, selv i områder hvor vanlige mobilnett kan svikte. Dette gjør det til en hardfør løsning, spesielt i kritiske situasjoner hvor kommunikasjon kan bety forskjellen på liv og død, sier seniorrådgiver Kjell Buer Berntzen i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).

I dag er det 33 industrivernpliktige virksomheter som har meldt at de bruker Nødnett i sin beredskap. Brukene er representert i en rekke bransjer. De fleste virksomhetene som benytter nødnett er likevel produksjonsbedrifter innen metaller som jern og aluminium, men det er også noen virksomheter innen næringsmiddelindustrien og produksjon av kjemikalier. Virksomhetenes størrelse har en stor spredning i antall ansatte, fra 44 til 1200, sier Berntzen.

Opplæring og lokal instruktør

For å kunne bruke Nødnett må du ha gjennomgått opplæring i å bruke det. Dette er et viktig skritt for å sikre at alle brukere har riktig forståelse av hvordan systemet fungerer og hvordan det skal brukes i samsvar med nasjonale prosedyrer. Alle organisasjoner sørger for å lære opp sin egen bruker alt etter hvordan bedriftens behov vil være, og skal ha én eller flere lokale instruktører i Nødnett.

Opplæringen av lokale instruktører arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men før den kan starte bør også internt sambandsreglement, inkludert talegrupper, være klart. DSB tilbyr også e-læringskurs som er nyttig i kombinasjon med obligatorisk brukerkurs. Nødnett e-brukerkurs er åpent for alle, og man kan selv melde seg på og ta kurset når man selv ønsker. Kurset gir deg god informasjon om Nødnett og man kan blant annet prøve en Nødnett-simulator hvor man kan trykke seg gjennom terminaler for å bytte talegrupper.

Berntzen gikk selv på DSBs Nødnett kurs for instruktører tidligere i år, og mener kurset gir en god forståelse av Nødnett.

– Noen virksomheter velger å utdanne egne lokale instruktører, som etter fullført kurs kan lære opp andre internt. Dette gir flere fordeler – virksomheten sparer kostnader ved å slippe å sende ansatte på eksterne kurs, og instruktørene kan gi en skreddersydd opplæring som er tilpasset virksomhetens spesifikke behov. Kursene gir også en god forståelse av de nasjonale prosedyrer og hvordan de skal innlemmes med lokale retningslinjer, noe som er avgjørende for at Nødnett skal brukes riktig, sier Berntzen.

Bruk i daglig drift og ved øvelser

Selv om Nødnett i utgangspunktet er laget for beredskapssituasjoner, kan det også være nyttig i daglig drift. Mange virksomheter velger å bruke systemet til intern kommunikasjon, særlig når det er nødvendig å informere flere ansatte samtidig.

– Ved å bruke Nødnett daglig blir de ansatte også mer kjent med systemet, noe som gjør dem bedre rustet til å bruke det effektivt under en krisesituasjon, oppfordrer Berntzen.

Et annet viktig aspekt ved bruk av Nødnett er øvelser. I mange fylker, for eksempel i Vestfold og Telemark, arrangerer Statsforvalteren månedlige kommunikasjonsøvelser der lokale aktører øver sammen for å sikre at de er forberedt på å samarbeide effektivt under en reell hendelse. Industrivern, kommuner og frivillige organisasjoner er ofte med på disse øvelsene.

Slike øvelser gir verdifull erfaring med bruk av systemet og at man kan bruke nødnettet når uønskede hendelser oppstår, mener Berntzen.

Fordelen med gruppekommunikasjon

I motsetning til tradisjonelle mobiltelefoner gir Nødnett muligheten til å kommunisere i grupper. Nødnett tillater også at flere personer kan lytte samtidig.

– Dette betyr at alle som er involvert i en hendelse får den samme informasjonen på samme tid, noe som sikrer at alle har en felles situasjonsforståelse, understreker Berntzen.

Dette er spesielt nyttig i beredskapssituasjoner, der rask og effektiv koordinering er avgjørende. For eksempel kan en virksomhet som står overfor en nødsituasjon kommunisere direkte med nødetater som politi og helsevesen, samt andre støtteaktører. Dette sikrer at alle relevante parter er informert og kan handle raskt og koordinert.

Kostnader og fremtidig utvikling

Selv om Nødnett gir mange fordeler, kommer det også med kostnader. Radioutstyr må kjøpes, og det kreves abonnementer for å bruke nettverket. Likevel er det stadig flere virksomheter som velger å investere i Nødnett, fordi det gir industrivernet muligheten til å kommunisere til andre på virksomheten. En annen stor fordel er at alle industrivern i Norge ved behov kan være på samme talegruppe for å dele informasjon med hverandre.

– Det er flere som får Nødnett, og det tror jeg er fordi det er så robust. Det gir en kjempefordel å kunne kommunisere med andre i industrien eller nødetatene når det skjer uønskede hendelser, sier Berntzen. 

Nødnett en bærebjelke i norsk beredskap og samvirke

Utbyggingen av Nødnett er blant de største investeringene i samfunnssikkerhet i Norge noensinne og representerer en betydelig heving av beredskapen.

Tekst: Fredrik Westmark opplæringsansvarlig Nødnett og seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nødnett gjør det mulig for samfunnets hjelpere å kommunisere med hverandre akkurat der den nødstilte er og trenger hjelp. Ved hjelp av Nødnett kan de finne hverandre, og etablere felles situasjonsforståelse. På denne måten har Nødnett en sentral samvirkeeffekt – vi kaller dette nødnetteffekten.

I tillegg til nødetatene bruker frivillige organisasjoner, statlige aktører, kommuner, industrivern, private organisasjoner, kraftselskaper og flere andre Nødnett i dag. De fleste brukere av Nødnett bruker Nødnett til sitt daglige virke i egen organisasjon og bruker interne talegrupper i organisasjonen til løse sine oppgaver effektiv og enkelt. For industrivern i bedrifter er dette en god måte for å raskt kunne snakke sammen og dele informasjon.

Bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål ved utbygging og implementering av Nødnett. Flere brukere tilknyttet et felles, robust samband har gitt nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling samt økt samfunnsnytte.

Robusthet

Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, og har døgnkontinuerlig overvåkning.

Nødnett er bygget ut med:

• Minimum åtte (8) timer reservestrøm på basestasjonene.
• 18 prosent av basestasjonene har 20 timer reservestrøm
• 16 prosent har 48 timer
• En (1) prosent har 72 timer.

I Nødnett er det muligheter til å kommunisere ved utfall av dekning. Brukerne kan benytte direktemodus og de kan utvide dekningen med en gateway eller repeater.

Radio til radio 

De fleste kjøretøymonterte radioer har mulighet til å operere som en lokal basestasjon (Gateway) med begrenset funksjonalitet, enten for å gi lokal dekning eller for å opprette forbindelse til Nødnett.

Nødnettradioer kan også bruke direkte radio til radio (kalt direct mode/DMO). Det muliggjør kommunikasjon lokalt i felles DMO-talegrupper uten å være tilkoblet Nødnett. Kontakten mellom radioterminaler i DMO avhenger av terreng, hindringer og avstand. En DMO-repeater vil kunne ta imot og videresende DMO-trafikk automatisk mellom to eller flere radioterminaler som ikke kan nå hverandre direkte.

Flere muligheter for å snakke sammen

Flere basestasjoner i Nødnett er programmert til å virke lokalt dersom basestasjonen mister forbindelsen med resten av Nødnett. Basestasjonene går i lokal-modus (Local Site Trunking/LST) og gir dekning i et gitt område rundt basestasjonen.

Alle disse mulighetene kan Nødnett brukere bruke, når Nødnett ikke virker som det skal eller man ikke har dekning fra Nødnett. Da har man flere muligheter for å kunne snakke sammen, men man må trene og øve på hvordan dette skal brukes. Dette gjør at man kan ha god kommunikasjon beredskap i egen organisasjon og fortsatt snakke sammen når EKOM ikke viker.

Opplæring og øvelse i Nødnett

Hver enkelt organisasjon i Nødnett lærer opp egne brukere og lokale instruktører tilpasser Nødnett-kurset i organisasjon til organisasjonens behov. For et industrivern vil ofte et brukerkurs i Nødnett være på mellom tre til fem timer, med teori og praktiske øvelser. Man kan også bruke e-læringskurs som en nyttig i kombinasjon med obligatorisk brukerkurs og øvelser.

Etter endt opplæring er det lurt å lage en plan for egen trening på Nødnett og enkle sambandsøvelser i tiden etter kurs, slik at alle blir trygge i bruken. Alt dette vil lokale instruktører lære på instruktørkurs i Nødnett som går over to dager og som arrangeres av oss i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

På alle øvelser som bedriften har bør man legge opp til å øve og teste ut samvirke i Nødnett med andre Nødnett-brukere og internt i bedriften. Her kan vi i DSB være behjelpelig med å legge opp øvelsesmål og evaluere bruken i etterkant.

Lurer dere på noe når det gjelder Nødnett? Ta gjerne kontakt med rådgiver Thomas Grue eller opplæringsansvarlig Nødnett og seniorrådgiver Fredrik Westmark.