Fagleder industrivern og innsatsleder brann diskuterer hva de skal gjøre. Bildet er fra en øvelse hos Nordic Paper.

Viktig med samarbeid mellom industrivern og nødetater

Hvor godt kjenner nødetatene de lokale ressursene i industrivernet?

Publisert

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.

Håvard Bakken, Brann & Redning.

Det er ca. 1240 industrivern i Norge. Disse vil være en viktig og stor ressurs for nødetatene når hendelsene inntreffer. Vi vet det skjer, men tid og sted er usikkerhetsfaktoren. Spørsmålet er hvordan samarbeider nødetatene med de lokale ressursene, og kjenner man i det hele tatt til dem? Noen steder er det veldig bra. men vi finner også de som er i andre enden av skalaen og hvor det er null kontakt, dessverre.

Nøkkel til suksess

Næringslivets sikkerhetsorganisasjonen gjennomførte i desember sin årlige konferanse på Lillestrøm. En rød tråd på konferansen var koblingen mellom industrivernet og nødetatene. Temaene på konferansen spente seg fra cybersikkerhet til arbeidsulykker. Det ble også dratt frem flere gode eksempler fra hendelser hvor det var et godt samarbeid mellom det lokale brannvesenet og Industrivernet. Det som gikk igjen her er at det har vært et godt samarbeid i forkant. Det er nok nøkkelen til suksess, kontakten må være opprettet før hendelsen inntreffer.

Dette på lik linje med at det bestrebes og ha god kontakt med de andre nødetatene rundt i Norges land, f.eks. gjennom operative lederforum. Som eksempel fortalte industrivernleder hos Brav AS på Lillehammer, Torbjørn Haugen, hvor avgjørende dette samarbeidet var når de fikk brann i produksjonsanlegget sitt til Swix. Dette gikk på alt fra mottak, slukking og ikke minst RVR (restverdiredning, red.anm). Det var kun minutter unna at Swix hadde mistet et helt års produksjon av skismøring pluss et stort varelager. Industrivernlederen var tydelig på at skille mellom suksess og fiasko her lå i det tette og gode samarbeidet mellom det det kommunale brannvesenet, Lillehammer-regionen brann og redning og industrivernet, som var opprettet i forkant.

En annen hendelse som ble omtalt på konferansen var ekstremværet «Hans» og dens skader hos Nortura sin avdeling på Gol. I utgangspunktet var ikke flom noe stort tema hos dem. De hadde bygd en flomvoll som skulle tåle 200 års flom, men som vi vet er det ikke alltid at ting går som planlagt. Det viste seg raskt at industrivernet ikke kunne håndtere dette alene, og de måtte ha hjelp av mange aktører, bl.a. av det lokale brannvesenet på Gol. Igjen et eksempel på viktigheten av godt samarbeid mellom Industrivernet og det lokale brannvesen.

Samhandling og samvirke

Det er mye snakk om viktigheten av samvirke mellom nødetatene, men her bør også industrivernet innlemmes der det finnes. Det er ekstra viktig på ulike produksjonsanlegg som kan ha utfordrende produkter, kjemikalier og produksjon som ikke nødvendigvis er kjente ting for brannvesenet eller de andre nødetatene.

Det kan også gå på å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge så ikke skadene blir større og verre enn nødvendig. Det er ikke sikkert den første og raskeste løsningen for brannvesenet er til det beste for industrien, igjen er samhandling og samvirke stikkordet. Det vil alltid være utfordrende for det lokale brannvesen og ha den totale oversikt og lokalkunnskap på enhver bedrift i sin region, det er her industrivernet kommer inn som et viktig supplement.

Faktorer som kan ha betydning er lokalkunnskap, forstå potensialet og stammespråk. Å kunne være på fornavn med hverandre i forkant vil også gjøre at oppdraget vil kunne løses bedre. Tenk hvor bra det vil være for et ILKO å få inn teknisk støtte som kjenner anlegget godt, og som kan komme med gode faglige råd. Dette kan være en hjørnestensbedrift for kommunen, og et lengere avbrudd kan få enorme konsekvenser, og i verste fall resultere i konkurser da andre overtar markedet i deres fravær.

Kan alle parter da gjøre noen gode grep i forkant vil det være godt anvendt tid. Jeg tror viljen er stor hos de fleste industrivern, så da ligger kanskje stafettpinnen hos nødetatene?

Artikkelen ble først publisert i fagbladet Brann & Redning 1/2024. Artikkelforfatteren og Brann & Redning har gitt samtykke til publisering av artikkelen på Sikkerhet og beredskap.

Powered by Labrador CMS