Næringslivet må opprettholde drift i kritiske situasjoner

– Dette er verdensbildet, og det er derfor dere skal bygge beredskap og den må være i orden, sa Odin Johannesen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd med et verdenskart på storskjermen bak seg under Industrivernkonferansen 2024 på Lillestrøm. Han mante norsk næringsliv, myndigheter og andre institusjoner til å samarbeide for å forbedre sikkerheten og redusere risiko.

– For å stå best mulig rustet mot menneskeskapte og naturlige trusler er samarbeid og sikkerhet grunnpilarer for fremtidens beredskap, sa Johannesen.

Han la vekt på en helhetlig tilnærming til sikkerhet. Norsk virksomheter, myndigheter og organisasjoner må se hele verdensbildet og forberede seg på risikoene de kan møte. Ansatte må beskyttes og drift må opprettholdes. Med økende kompleksitet i globale utfordringer er samarbeid og innovasjon nøklene til en tryggere fremtid, mente Johannesen

Flere oppgaver til industrivernet?

– Vi skal bygge beredskap for alt som skjer i verden påvirker oss. Situasjonen i Sudan, krigen i Ukraina og bevegelsene til Hizbollah og Hamas påvirker oss, men på forskjellige måter. Det påvirker oss fordi vi er en del av verden. Vår verdiskaping i Norge er avhengig av det som skjer utenlands, sa Johannesen. Han mener vi i Vesten må erkjenne hvordan vi har bygget ned evnen til vårt militære forsvar de siste 30 årene.

–Det kan ta inntil 100 år før stormaktene i Europa, Frankrike, Tyskland og Storbrittannia, har like mange stridsvogner som det de hadde for 30 år siden. Tyskland hadde 2500 stridsvogner ved tusenårsskiftet. Skal de produsere like mange vogner som de hadde er de ferdige i 2130. I Europa produseres det omtrent 500 000 artillerigranater hvert år. Ukraina trenger 7 millioner granater hvert år for å klare å forsvare seg selv. Dere får gjøre matten selv, sa Johannesen til publikum.

– Dette er realitetene. Vi skal ikke gi opp. Men vi skal jammen stå på for å gjøre en forskjell i alt dette, oppfordret Johannesen.

Russiske hybride operasjoner gjør seg gjeldende på fabrikker og i transportkjeder i den vestlige verden, som for eksempel i Tyskland og Polen. Det kan fort bli en oppgave for industrivernet, mente Johannesen.

Norsk næringsliv rammes

Hamas og Hizbollah er en krig ingen vet hvordan dette ender. Det har også tatt fyr i Syria igjen. Dette området er betent og påvirker oss, forteller Johannesen.

– 60 prosent av skipstrafikken fra eller til Asia som har gått gjennom Rødehavet og Suez-kanalen må nå seile den lange veien rundt Afrika. Havnestrukturen i Middelhavet er strukturert slik at når hele dette systemet bringes ut av balanse så får det konsekvenser for norsk næringsliv, sa Johannesen.

Handelskonflikten mellom Kina og USA og de regionale spenningene Kina påfører sine naboer, følger Johannesen med stor spenning. Han sa at Kina har brukt sin overskuddsenergi og industriell kapasitet til å utkonkurrere vestlig industri.

– Tyskerne har merket det best med bilproduksjonen sin, Volkswagen. Plutselig bygger Kina bedre og billigere biler og tyskerne får ikke solgt bilene sine der, samtidig er de avhengig av få batterier fra Kina til bilene sine. Kineserne har tatt en markedsdominans innenfor grønn omstilling som er helt eiendommelig. De har tatt en monopolsituasjon med hensyn til produksjon av batterier. De er billigere enn andre selgere. Kineserne bruker makten sin til å presse Tysland, Norge og EU, mente Johannesen.

– Demokratiene er på vikende front i verden og vi lar oss fascinere av de strenge autokratene som tilsidesetter samfunnsstrukturene. De er effektive. Så tenker vi at vi vil jo også si noe. Men nei, det får vi ikke. Det er verdt å merke seg når vi engasjerer oss og når vi går til valg. De fleste av disse makthaverne kommer ikke til makten ved kupp, men fordi noen har valgt dem, advarte Johannesen.

Må sikre under en krise

Klimaet er den største utfordringen her på kloden. Endret nedbørsmønster vil endre matproduksjonen. Vi kan klage her til lands når vi har tomme magasiner og strømmen blir dyr, men vi vil greie å mette de fleste. Det er ikke tilfellet overalt i verden, sa Johannesen.

Råvarer, digital sikkerhet og kriminalitet vil også gjøre seg gjeldende for oss i Norge. Nordisk næringsliv ble svindlet digitalt for 8,8 milliarder kroner siste året. Dette må vi forberede oss på, understreker han.

– Når vi må ty til Forsvaret for å forsvare oss, og Forsvaret blir for lite, vil vi be NATO om hjelp. Da må vi i Norge har lagt grunnlaget for en samfunnsstruktur som fungerer slik at Forsvaret kan gjøre deres jobb. Forsvaret er avhengig av et sivilsamfunn som gjør deres bit, og det er her næringslivet kommer inn med sine kritiske leveranser. Næringslivet er en del av det såkalte Totalforsvaret. NATO har definert gjennom sin artikkel 3 syv grunnleggende forutsetninger for militær støtte. Det sier noe om hvordan landet styres, forklarte Johannesen.

Han ramset opp noe av det som må til i en krisesituasjon: Vi må sikre energiforsyning, vi må ta vare på befolkningen. Det kan være fordi de har vært utsatt for en industriulykke eller en ulykke på et kjernekraftverk, og de kan befinne seg på flukt fra et sted til et annet. Vi må ta vare på skadde personer medisinsk, også ved en masseskadehendelse, og sørge for at de har vann og mat. Kommunikasjonssystem og transportsystem må vi også ha, sa Johannesen.

– Staten har ansvar for å legge planer, men staten klarer ikke å få skape dette selv. I dag må vi ha næringslivet inne. Kraften til å gjøre noe med dette er det dere som besitter. Det har Totalberedskapskommisjonen funnet ut i sin rapport som skal bli stortingsmeldingen Totalberedskapsmeldingen i januar.

Avhengig av næringslivet

Kommisjonen sier det er nødvendig å integrere næringslivet i større grad i nasjonens beredskap og på en grunnleggende og helt annen måte enn vi gjør. I beredskapssammenheng blir det ofte sett på at næringslivet skal levere til myndighetene, mener Johannesen.

– Det er ikke godt nok. I et internasjonalt marked skifter virksomheter eiere og virksomheter driver i et fryktelig dynamisk miljø for å møte utfordringene. Det er ikke sikkert at de planene myndighetene la for et år siden har den kraften i seg når de skal settes ut i liv. Myndighetene er avhengig av næringslivets kapasiteter for klare artikkelkravene fra NATOS baseline requirements, sier Johannesen.

Næringslivet må inn i beredskaps- og rådsstrukturen

– Næringslivet må integreres inn i beredskaps- og rådsstrukturen, på kommunalt nivå, regionalt nivå og sentralt nivå. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på samarbeid med næringslivet og at det er krevende å velge ut hvilke aktører skal innlemmes i strukturen, og det arbeidet skal vi i Næringslivets Sikkerhetsråd og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon være med på, sier Johannesen.