– Et maktspill om energi og sikkerhet

– Vi må være på vakt. Hold øynene åpne og melde fra hvis dere oppdager noe mistenkelig.

Det sa Dag Røhjell, politioverbetjent i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da han holdt foredraget «Russisk spionasje og sabotasjevilje» under Næringslivets Sikkerhetsråds Sikkerhetskonferanse 24. september.

Røhjell jobber med utadrettet virksomhet i PST. Han har i en årrekke jobbet med Russland som trusselaktør og kontakt med næringslivet inngår som del av oppgaven. Taktisk og strategisk trusselkommunikasjon er en av hans hovedoppgaver.

Trusselbilde

PST har identifisert fire hovedområder som er spesielt trusselutsatte i Norge fra Russland. Det er virksomheter tilknyttet norsk olje- og gassvirksomhet, norsk teknologi med sivil og militær nytteverdi, norsk forsvar og alliert militær virksomhet i Norge og aktører som er involvert i opplæring av ukrainsk militær personell i Norge.

– Putin og Russland har brukt energileveranser som et politisk pressmiddel, gjerne omtalt som tvangsdiplomati. Norge forsyner Europa i stor grad med denne tjenesten. Dette er med på å redusere russiske handlefriheter på dette feltet, noe som er i strid med russiske interesser. Norsk forsvarssektor er også trusselutsatt, og det er ikke rart når man ser hva vi gjør for å støtte Ukraina, sier Røhjell.

Næringslivet frykter Russland

– Det har vært en endring hos norsk næringsliv når det gjelder å erkjenne at Russland er en trussel. Norge leverer for eksempel F16-fly og militære 109-artillerivogner til Ukraina, vi tar inn skadde ukrainske soldater, vi bidrar til oppbygging av ukrainsk infrastruktur og i fjor erklærte Norge 15 russiske etterretningsoffiserer som uønsket i landet, sier Røhjell.

Han informerer at PST vurderer følgende etterretningsmål er særskilt trusselutsatte:

1. Politiske prosesser og beslutninger
2. Nordområdene
3. Forsvar og beredskap
4. Naturressurser
5. Forskning og utvikling
6. Dissidenter, opposisjonelle og flyktninger

– Når det gjelder nordområdene går russisk interessesfære langs hele kysten. Dette er russisk nærområde som de må ha kontroll på for kunne utnytte ressursene sine strategisk, spesielt Nordflåten. Derfor er det interessant for dem å innhente, kartlegge og arbeide i dette område, mener Røhjell.

Andre hendelser som har vekket norske virksomheter er den russiske spionen som ble pågrepet ved Universitet i Tromsø kamuflert som forsker. Spionen ble utlevert til Russland i forbindelse med bytte av fanger.

– Alle disse hendelsene er med å skjerpe konflikten og bør føre til økt årvåkenhet hos norske virksomheter, sier Røhjell.

I PSTs Nasjonal Trusselvurdering 2024 er det mange ulike typer virksomheter som er utsatt for en høy etteretningstrussel. Som et eksempel nevnes statlige aktørers hovedmål i Norge innen disse områdene: finans, helse, forskning og utdanning, romfart, teknologi, telekommunikasjon, logistikk og transport, energi og den maritime sektoren.

Enkelte bedrifter mer utsatt 

Etterretningstrusselen i Europa er høy og er koblet til de verdiene Norge har i de ulike sektorene, innen forskning, støtte til Ukraina, militær kampkraft og militær teknologi. Vi er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, forklarer Røhjell.

– Det er økt sabotasjetrussel mot noen virksomheter i Norge. Vi har rettet fokus mot enkelte utvalgte bedrifter som er involvert i donasjonsprogrammet i Norge til Ukraina. Disse virksomhetene leverer både våpen og annet utstyr til Ukraina. Disse våpenleveransene er viktige for de har en effekt inn i Ukraina-krigen, de bidrar til ukrainsk kampevne og motstandskraft. Leveransene strider med russiske interesserer og dette gjør jo selvsagt Norge mer interessant fra et etterretningsperspektiv, understreker Røhjell.

Må forberede oss på uønskede villede handlinger

Den nordeuropeiske gassledningen Nord Stream var en vekker for mange virksomheter, også for PST, mener Røhjell.

– Uavhengig av hvem som står bak er det en viktig realitetsorientering at det kan skje noe i Nordsjøen. Vi kan ikke bare være opptatt av sikker drift, men også hva skjer om noen gjennomfører en villet uønsket handling, enten fysisk eller i det digitale domenet. Det er ikke alle som vil oss vel, forklarer Røhjell.

Han mener russisk risikovilje har endret seg siden Nord Stream.

– Putin og Russland ser ikke ut til å bry seg om politiske konsekvenser, utvisning og sanksjoner. Dette har ingen effekt på dem, noe som er ganske motsatt enn for eksempel Kina som fremdeles er opptatt av å ha normale diplomatiske relasjoner med Norge. Russland ønsker ikke militær konflikt med NATO, men samtidig tøyer de grensene for hvor langt kan de gå uten å utløse NATOs kollektive forsvarsartikkel, sier Røhjell.

Norsk bedrifter kan bli infiltrert

Røhjell mener fysisk sabotasje fra vår nabo i øst ikke er den mest aktuelle trusselen for norske virksomheter.

– Fysisk sabotasje i Norge er ikke det vi frykter mest og vi har så langt ikke sett noen eksempler på det. Men spionasje har vi sett, og det er mange måter for russerne å få tak i informasjon. Droner er et verktøy som kan brukes for å kartlegge og oversikt. Et annet virkemiddel er menneskebasert innhenting av informasjon hvor norske bedrifter infiltreres, Røhjell.

Han sier både Norge og øvrige europeiske land kan komme til å se langt mer til tagging, brann, bruk av web-kamera og anskaffelser av diverse utstyr.

– Norge har mange ulike viktige verdier innenfor mange segmenter. Russisk behov for informasjon og etterretning har ikke forsvunnet med spionene som ble utvist i fjor. Russland må finne andre som kan løse disse oppdragene, og det kan være ved å verve og hyre inn kriminelle til å gjøre jobben med å spionere, advarer Røhjell.

Virksomhetene må passe på sine verdier Trusler og trusselaktørene er PSTs område, men verdiene våre er et felles ansvar. Vi har alle et ansvar for å passe på verdiene vi har i Norge, understreker Røhjell.

– Norske virksomheter skal produsere mer, tjene mer og ekspandere mer. Det er slik næringslivet jobber. Virksomhetene som produserer militær hardware, prosessutvikling eller har kunnskap og kompetanse om dette er eksponert gjennom sårbarheter. Det kan være ansatte som klikker på alt av lenker, ansatte som ikke evner å bry seg om virksomheten og stjeler verdiene, en dårlig konfigurert brannmur, ansatte som fysisk slipper inn folk som vil utnytte og stjele verdiene, sier Røhjell.

Ledelsen har ansvaret

Selv om Røhjell tegner et dystert bilde av de mange digitale og menneskelige sårbarheter, der ingenting er risikofritt, mener han at alt dette kan håndteres.

– Risiko kan håndteres. En sikkerhetsleder eller sikkerhetsoffiser har ansvar for det operative. De kan sjekke adgangskort og ha vakt i resepsjonen. Men for å lykkes med god virksomhetsstyring må virksomheten også lykkes med god risikostyring, og det er et lederansvar. Ledelsen må være med og forstå hva man er med og beslutter. Ledelsen må arbeide for å få til en sikkerhetskultur der alle er med på å beskytte verdiene og melder ifra om det er noe mistenkelig, sier Røhjell.