Lena Ailin Heimvik, Klinikksjef Prehospital Klinikk, Helse Stavanger HF står i akuttmedisinsk kommunikasjonssentralen.

Slik varsler du

Trekk pusten, ta et steg tilbake, gi en rolig forklaring over hva som har skjedd, vær tydelig når du kommuniserer og lytt. 113 gir oppskriften på god varsling.

Publisert

Lena Heimviks råd for god varsling

  • Varsle om alvorlige hendelser på et så tidlig tidspunkt som mulig, også der hvor du er i tvil. 
  • Hvor er du? Vet du ikke, bruk 113-appen for da kan innringer spores opp. Heimvik anbefaler alle virksomheter å sjekke at adressen er riktig. 113 opplever at mange bedrifter er feil registrert. 
  • Er du med pasienten? Hvis ikke, hvor er pasienten? Hvem er med pasienten? 
  • Hva har skjedd? Gi en kort beskrivelse. 
  • Hvilket telefonnummer kan vi nå deg på? 
  • Beskriv hvordan situasjonen til pasienten er. 
  • Frakt pasienten til et trygt sted – hvis det er fare. 
  • Sikre området uten å sette deg selv i fare. 
  • Planlegg hvordan nødetatene kan komme seg frem til pasienten. Er det vanskelig adkomst hvordan kan man hjelpe dem med å komme frem? 
  • Lytt. Ta deg tid til å høre hva fagfolk på 113 sier.

– Jeg vil ikke at folk skal ha angst for å ringe. Jeg vil senke terskelen for at folk skal ringe. Folk tror vi bare er en nødmeldesentral som skal kontaktes når det er ordentlig ille. Men på 113 har vi masse fagfolk som kan hjelpe deg. Du trenger ikke å ha alle svarene. Kontakt oss. Søk hjelpen vår. Vi kan gi råd og veiledning og kan bidra med å skaffe rett hjelp, til rett plass og tid. Vi gjør en vurdering om ambulanse, legevakt og luftambulanse skal settes inn, og vi trippelvarsler også politi og brann, informerer Lena Heimvik Klinikksjef Prehospital Klinikk, Helse Stavanger HF.

De fleste akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) kan bruke video til hjelp. Da vil AMK-operatøren sende en lenke til telefonen du ringer fra, denne må du bekrefte og dermed deles video fra din telefon til AMK og de kan se hva som skjer der du er, sier Heimvik.

 

Vis vei for helsepersonellet

Heimvik roser industrivernet for å være flinke til å møte ambulansene og vise vei inn til ulykkesstedet.

– Det er viktig for at helsepersonell kommer raskt i gang. Jeg oppfordrer industrivernet til å fortsette å øve på å ivareta skadde og pasienter når det skjer uønskede hendelser i egen virksomhet. Industrivernet er først på skadestedet, og de gjør derfor en viktig jobb før nødetatene kommer, sier Heimvik.

 

Øv til det ikke går galt

Hun understreker at det er nødvendig å øve for å kjenne til rollen sin i et system. Det er først når alle har øvd at systemet blir godt.

Hun understreker at det må øves riktig:

– Ikke øv til du får det til, øv til det ikke lenger kan gå galt, understreker hun.

– Hensikten med å øve er jo at alle vet hva de skal gjøre når en hendelse inntreffer. Det å ha vært oppi en situasjon som er så lik den vi risikerer å oppleve er nødvendig for å utføre god førstehjelp. I fredstid er det enkelt å være god, men vanskelig når man er stresset, sier Heimvik.

Hun legger til at stress kan ta overhånd og bidra til at innringeren ikke makter å gjøre noe. Heimvik forteller at selv garvede luftambulanseleger har stått paralysert når de ikke har vært på jobb og ringt til 113 for å få hjelp. Hun sier at dersom man står pasienten nær så kan dette være ekstremt traumatisk.

 

Vær med pasienten

Hun anbefaler at det er minst to personer sammen med pasienten, en som er der for pasienten, og en som ringer til nødetatene. Noen ganger ber nødetatene innringer om å være på tråden frem til de ankommer stedet, og da er det krevende å ta seg av pasienten med én hånd og holde i telefonen med den andre, dersom man ikke kan sette telefonen på høyttaler.

Artikkelen er basert på intervju med Lene Heimvik i Sikkerhet nr. 1 2019 og Sikkerhet nr. 1 2022

 

Powered by Labrador CMS